Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

spissbue, spissboge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bue dannet av to sirkelbuer med forskjellig sentrum som møtes i en spiss, gotisk bue;
til forskjell fra rundbue

fraktur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med fragment

Betydning og bruk

  1. skrifttype med spisse, brutte former som er utviklet fra gotisk skrift
  2. brudd på knokkel;