Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

dikkedarer

substantiv hankjønn

Opphav

trolig flertall av dansk foreldet dikkeda ‘fjas, narrestrek(er)'

Betydning og bruk

unødvendige formaliteter eller detaljer;
fiksfakseri
Eksempel
  • omgjøre en beslutning uten videre dikkedarer;
  • det er så mange dikkedarer med henne