Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

d 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for desi-;
    for eksempel i dl og dm
  2. symbol for døgn
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: om tidsrom
    Eksempel
    • det kommer dager etter disse;
    • leve herrens glade dager;
    • i gamle dager;
    • i våre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslo-dagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    (med gammel genitiv) nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning), (ligne) svært mye
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • i overført betydning: tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    (fra svensk) tid for, på tide med
  • år og dag
    svært lenge
    • det er år og dagen siden jeg så henne
Artikkelside

uke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vika

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på sju døgn
    Eksempel
    • være der (i) to uker;
    • tjene 3000 kroner uka (eller i eller om uka eller pr uke)
  2. tidsavsnitt regnet fra og med mandag til og med søndag
    Eksempel
    • i neste uke;
    • sist, forrige uke;
    • i slutten av uka
  3. rekke av arbeidsdager i en uke (1, 2)
    Eksempel
    • overgang til fem dagers uke
  4. høytid, arrangement eller lignende som varer sju dager eller lenger
    Eksempel
    • den stille uke – se stille (2;
    • landbruksuke, studentuke, trafikkuke

Faste uttrykk

  • til uka
    i kommende uke
  • uka ut
    resten av uka
Artikkelside

solverv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólhvarf ‘solvending’

Betydning og bruk

hvert av de to døgn i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortest (21. eller 22. desember)
Eksempel
  • sommersolverv, vintersolverv
Artikkelside

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; beslektet med fryse (1

Betydning og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særlig om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrer fryser eller tar skade
    Eksempel
    • i år hadde vi 150 døgn med frost;
    • potetene tåler ikke frost
  2. frossen mark;
    Eksempel
    • komme frost i jorda
  3. Eksempel
    • få frost på ørene
  4. kuldefølelse
    Eksempel
    • få frosten i seg ute i kulda
  5. i overført betydning: kulde, avvisning
    Eksempel
    • kjenne en plutselig frost i hjertet
Artikkelside

døgnvis

adverb

Betydning og bruk

i flere døgn etter hverandre;
Eksempel
  • døgnvis med søvnløshet
Artikkelside

døgnrytme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fast mønster for det en gjør i løpet av et døgn, for eksempel tidspunkt for søvn og måltider
Eksempel
  • miste døgnrytmen;
  • holde døgnrytmen;
  • i ferien fikk jeg en ny døgnrytme
Artikkelside

døgnproduksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • døgnproduksjonen av olje har gått opp det siste året
Artikkelside

døgngammel, døgngammal

adjektiv

Betydning og bruk

som har levd eller eksistert i ett døgn
Eksempel
  • en døgngammel kalv
Artikkelside
Side 2 av 2