Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

blæretang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

saltvannsplante av brunalgene, med blærer som holder den oppe i vannet;
Fucus vesiculosus

blærete, blæret

adjektiv

Betydning og bruk

  1. full av blærer
  2. i overført betydning: hoven (2), oppblåst (3), viktig (2)
    Eksempel
    • være blærete og selvopptatt