Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 339 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av fungere

Betydning og bruk

  1. (evne til å utføre) oppgave eller arbeid;
    Eksempel
    • være ute av funksjon;
    • anlegget har flere funksjoner;
    • hjernens funksjoner;
    • hvilken funksjon har den nederste knappen?
    • bygget har en viktig funksjon som møtested for ungdom
  2. i matematikk: variabel størrelse som er avhengig av en annen størrelses verdi og endrer sin verdi i forhold til denne
    Eksempel
    • den totale mengden er en funksjon av tiden
  3. følge, konsekvens
    Eksempel
    • nåtiden er en funksjon av fortiden
  4. i IT: operasjon eller handling en datamaskin eller lignende kan utføre

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    begynne å virke

psykopati

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør psyko- og -pati

Betydning og bruk

(eldre medisinsk betegnelse for) personlighetsforstyrrelse som blant annet er kjennetegnet av manglende hemninger og dårlig evne til å fungere i mellommenneskelige og sosiale forhold

rettsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å ha juridiske retter og plikter

reseptivitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør reseptiv

Betydning og bruk

evne til å tilegne seg noe

reprodusering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å reprodusere eller bli reprodusert
Eksempel
  • ha evne til reprodusering

resonnering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av resonnere

Betydning og bruk

det å tenke over noe
Eksempel
  • ha evne til logisk resonnering

brevdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tam due med særlig utviklet evne til å finne hjem
Eksempel
  • trene opp en brevdue for konkurranse;
  • under krigen ble brevduer brukt til å sende beskjeder

brisant

adjektiv

Uttale

brisanˊt; brisangˊt

Opphav

av fransk briser ‘knuse, sprenge’

Betydning og bruk

om sprengstoff: med evne til å eksplodere hurtig og kraftig
Eksempel
  • i bomber, granater og miner er det brisant sprengstoff