Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 552 oppslagsord

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Eksempel
    • motsatt side av veien;
    • gå i motsatt retning
  2. helt ulik;
    omvendt
    Eksempel
    • gjøre ting i motsatt rekkefølge;
    • du har misforstått, det var motsatt;
    • i motsatt fall ringer du;
    • + og – er motsatte fortegn
    • brukt substantivisk
      • det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
      • virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

  • motsatte blader
    i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling

revers

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av revertere ‘vende om’

Betydning og bruk

  1. bakside av mynt eller medalje;
    motsatt avers
    Eksempel
    • reversen av medaljen
  2. innstilling (1) av gir (1, 1) eller drev (2) i motor som får maskin til å gå bakover
    Eksempel
    • sette motoren i revers

reversibel

adjektiv

Betydning og bruk

som kan gå begge veier;
motsatt irreversibel
Eksempel
  • en reversibel prosess;
  • et reversibelt inngrep

reversere

verb

Opphav

fra fransk; av latin reversare

Betydning og bruk

  1. vende om;
    gå i motsatt retning;
    rygge
  2. la en maskin eller motor gå bakover
  3. i overført betydning: sette tilbake i tid
    Eksempel
    • reversere utviklingen

revaluere

verb

Opphav

fra engelsk, av re- og value ‘verdi’

Betydning og bruk

skrive opp verdien av myntenheten i et land;
motsatt devaluere

rettside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som skal vende ut;
    motsatt vrangside
  2. ønsket side av en grense
    Eksempel
    • bo på rettsiden av byen
  3. side av planke som vender inn mot margen i treet

rettsøles

adverb

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

med sola;
motsatt vrangsøles
Eksempel
  • snu rettsøles

retardasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør retardere

Betydning og bruk

det å minske farten;

brutto 1

substantiv hankjønn

Opphav

av brutto (2

Betydning og bruk

størrelse som er beregnet uten fradrag;
motsatt netto (1
Eksempel
  • bruttoen var på 1000 kr;
  • brutto minus tara gir netto