Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

Z, z 1

substantiv hankjønn

Uttale

sett

Betydning og bruk

bokstavtegnet z (uttalt s eller i sjeldne tilfeller ts)
Eksempel
  • stor Z;
  • liten z
Artikkelside

z 2

symbol

Betydning og bruk

  1. i matematiske ligninger: betegnelse for den tredje ukjente størrelsen;
  2. i matematikk: tegn for verdier på z-aksen;
Artikkelside

s-tvinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tvinn (1) mot venstre i garn eller tråd;
til forskjell fra z-tvinn
Artikkelside

cédille, cedille

substantiv hankjønn

Uttale

sediˊj eller  sedilˊje

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; opprinnelig diminutiv av gresk zeta ‘z’

Betydning og bruk

diakritisk tegn i form av en liten hake under bokstaven c (ç) for å vise at den skal uttales s (og ikke k) selv om den står foran a, o eller u
Eksempel
  • c-en i ‘provençalsk’ skal skrives med cédille
Artikkelside

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophpos ‘vende bort’, fordi aksenttegnet vender bort

Betydning og bruk

i ortografi: tegnet ‘, som markerer genitiv i ord som ender på -s, -x eller -z, eller markerer at én eller flere bokstaver er sløyfet;
for eksempel i Vesaas’ bøker, sommer’n, ha’kke
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

Z, z 1

substantiv hankjønn

Uttale

sett

Tyding og bruk

bokstavteiknet z (uttala s eller i sjeldne høve ts)
Døme
  • stor Z;
  • liten z
Artikkelside

z 2

symbol

Tyding og bruk

  1. i matematiske likningar: nemning for den tredje ukjende storleiken;
  2. i matematikk: teikn for verdiar på z-aksen;
Artikkelside

s-tvinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tvinn (1, 1) mot venstre i garn eller tråd;
til skilnad frå z-tvinn
Artikkelside

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort’, fordi aksentteiknet vender bort

Tyding og bruk

i ortografi: teiknet ‘, som markerer genitiv i ord som endar på -s, -x eller -z, eller markerer at éin eller fleire bokstavar er sløyfa ved samandraging;
til dømes i Vesaas’ bøker, har’kje
Artikkelside

cédille, cedille

substantiv hankjønn

Uttale

sediˊj eller  sedilˊje

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; opphavleg diminutiv av gresk zeta ‘z’

Tyding og bruk

diakritisk teikn i form av ein liten hake under bokstaven c (ç) som viser at han skal uttalast som s (og ikkje k) også når han står føre a, o og u
Døme
  • c-en i ‘provençalsk’ skal skrivast med cédille
Artikkelside