Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

yoga

substantiv hankjønn

Uttale

jåˊga eller  joˊga

Opphav

fra sanskrit

Betydning og bruk

  1. indisk filosofisk system som blant annet går ut på systematisk øvelse i askese (1) og kontroll av kroppen, som sammen med åndelig konsentrasjon skal føre fram til sjelelig frigjøring og forening med guddommen
  2. system for konsentrasjon og kroppskontroll som bygger på yoga (1), men uten sammenheng med yoga som filosofisk system

transcendental meditasjon

Betydning og bruk

meditasjonsteknikk som bygger på yoga (2);

transcendental, transendental

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin transcendentalis

Betydning og bruk

som ligger utenfor erfaringens område;

Faste uttrykk

  • transcendental meditasjon
    meditasjonsteknikk som bygger på yoga (2)

yogi

substantiv hankjønn

Uttale

jåˊgi eller  joˊgi

Opphav

av yoga

Betydning og bruk

person som praktiserer yoga (1)

gurubevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nyreligiøs sekt eller retning, særlig med hinduisk bakgrunn, der en guru veileder i yoga og meditasjon
Eksempel
  • gurubevegelser sprer seg i Europa

Nynorskordboka 5 oppslagsord

yoga

substantiv hankjønn

Uttale

jåˊga eller  joˊga

Opphav

frå sanskrit

Tyding og bruk

  1. indisk filosofisk system som mellom anna går ut på systematisk øving i askese (1) og kontroll av kroppen, som saman med åndeleg konsentrasjon skal føre til sjeleleg frigjering og sameining med guddomen
  2. system for konsentrasjon og kroppskontroll som byggjer på yoga (1), men utan samanheng med yoga som filosofisk system

transcendental, transendental

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin transcendentalis

Tyding og bruk

som går ut over grensene for det ein kan røyne;

Faste uttrykk

  • transcendental meditasjon
    meditasjonsteknikk som byggjer på yoga (2)

transcendental meditasjon

Tyding og bruk

meditasjonsteknikk som byggjer på yoga (2);

yogi

substantiv hankjønn

Uttale

jåˊgi eller  joˊgi

Opphav

av yoga

Tyding og bruk

person som praktiserer yoga (1)

guru

substantiv hankjønn

Opphav

frå hindi; opphavleg sanskrit ‘tung, verdig’

Tyding og bruk

  1. åndeleg leiar eller lærar i indisk religion eller yoga (1)
  2. leiarfigur;
    Døme
    • guruen for geoturisme og berekraftig reiseliv