Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

substantiv hankjønn

person som kommer like etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta formannens plass ved behov;

substantiv hankjønn

i samansetning

av latin vice, ablativ av vicis ‘endring, ombyte’; samanheng med vikar

førsteledd i nemning for person som er i staden for eller nærmast underordna ein annan;

substantiv hankjønn

person som kjem rett etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta hans eller hennar plass når det trengst;