Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vange

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som norrønt vangi ‘kinn’

Betydning og bruk

  1. sidestykke i trapp, som trinnene er festet i;
    sidestykke i peis
  2. langsgående bærebjelke i bilunderstell;
    de to parallelle føringene på en dreiebenk, høvelmaskin eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vangi

Tyding og bruk

Artikkelside

vange 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som vange (1

Tyding og bruk

  1. sidestykke i trapp, langtre på stige;
    sidestykke i peis
  2. langsgåande berebjelke i bilunderstell
Artikkelside

å 3

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk: på
    Døme
    • å bak – bakover, på ryggen;
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • (dette, liggje) å gruve – framover, på magen;
    • (dette) å hovde – framover, på hovudet;
    • å nyo – på nytt;
    • å vange – på bane;
    • det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. om tid: om (2, på
    Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natt(a)
Artikkelside