Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vǫgn femininum, av vega ‘drepe’

Betydning og bruk

Artikkelside

vogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagn

Betydning og bruk

  1. kjøretøy med overstell som hviler på minst én aksling med hjul på hver side
    Eksempel
    • kjøre med hest og vogn;
    • sette seg opp i vogna;
    • dra vogna framover;
    • vogna står parkert;
    • laste vogna med varer;
    • en av vognene på togsettet
  2. Eksempel
    • fire vogner sand

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller være) til overs
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vagna, vǫgn f av vega ‘drepe’

Tyding og bruk

Artikkelside

vogn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagn

Tyding og bruk

  1. køyretøy med overstell som kviler på minst éin aksling med hjul på kvar side
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • setje seg opp i vogna;
    • dra vogna framover;
    • vogna står parkert;
    • laste vogna med varer;
    • ei av vognene på togsettet
  2. Døme
    • fire vogner sand

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside