Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

den delen av sinnet som rommer ubevisste tanker, ønsker, følelser og lignende

i sammensetning

som første ledd i sammensetninger

om nederste del:
Eksempel
- underarm, underkant, underklasse
om noe som er nedenfor eller innenfor:
Eksempel
- underetasje, underkøye; underskjørt
- i overført betydning:
  underbevissthet
om underordning:
Eksempel
- underart, underavdeling, underdirektør, underkue
om (for) lav grad:
Eksempel
- underbemannet, undermåls, underskudd, undervurdere
med avbleket betydning:
Eksempel
- underfundig, underholde, underrette, underslå

substantiv hokjønn

substantiv inkjekjønn

del av sinnet som rommar umedvitne tankar, ynske, kjensler og liknande;