Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vektklasse i boksing (81–91 kilogram)

substantiv hunkjønn eller hankjønn

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
Eksempel
- gå opp, ned i vekt;
- handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
- potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
- kjøpe, selge i løs vekt;
- selge fisk, høy etter vekt;
- fødselsvekt, levendevekt
- i overført betydning:
  det blir lagt vekt på høflig framferd;
  segne under vekten av ansvaret
vektsystem
Eksempel
- bruke titallsystemet i mål og vekt
så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
Eksempel
- betale hundre kroner vekta for tørrfisk
- idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
  drive styrketrening med vekter
redskap, innretning til å veie med
Eksempel
- gå på vekta – veie seg;
- legge, veie noe på vekta;
- badevekt, skålvekt
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
Eksempel
- hun er vekt
i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
Eksempel
- bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring