Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjenne teven av noe(n) i nakkenha noe(n) like bak seg
  2. særlig om vilt: teft, vær (3, 4)
    Eksempel
    • teven av et dyr
  3. vond lukt, stank
    Eksempel
    • en stram, råtten tev

teve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk ‘tispe’

Betydning og bruk

  1. foreldet: tispe
  2. nedsettende: kvinne med lav seksualmoral, tøyte, tøs (1)

teve 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

kanskje beslektet med tev

Betydning og bruk

slag (med hånden), hard dask, fik
Eksempel
  • han fikk seg en teve så det sang;
  • øreteve

Nynorskordboka 4 oppslagsord

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr ‘tev, smak’

Tyding og bruk

  1. pust (1, ande(drag)
    Døme
    • dra, halde, miste teven;
    • ta teven frå nokon;
    • kjenne teven av noko(n) i nakken
  2. vêr, teft (av vilt)
    Døme
    • få teven av byttetsnuse opp, kome på spor av
  3. (vond) lukt, stank
    Døme
    • illtev;
    • råtev;
    • ein stram, roten tev

tofoting, toføting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toføtt skapning;
(særleg brukt om) menneske
Døme
  • reven kjende teven av tofoting

vêre 5, vere 5

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; av vêr (2

Tyding og bruk

  1. snuse, få teven av
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2
    Døme
    • vêre sensasjon

toføting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toføtt skapning;
(særleg brukt om) menneske
Døme
  • reven kjende teven av tofoting