Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tannin

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk av tanner ‘garve’; gammelhøytysk tanna ‘gran(bark)'

Betydning og bruk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tannin

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk tan(n)in av tanner ‘garve’; gammalhøgtysk tanna ‘gran(bork)'

Tyding og bruk