Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stry

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strý

Betydning og bruk

korte og grove trevler av hamp eller lin;

jamfør dyttestry

Faste uttrykk

lure/narre noen opp i stry
lure noen grundig (så hen får problemer)
læreren ble narret opp i stry;
bilkjøperen følte seg lurt opp i stry

Artikkelside

lure/narre noen opp i stry

Betydning og bruk

lure noen grundig (så hen får problemer);

Se: stry

Eksempel

læreren ble narret opp i stry;
bilkjøperen følte seg lurt opp i stry

Artikkelside

blår

substantiv ubøyelig

Opphav

fra dansk ‘stry’

Faste uttrykk

kaste blår i øynene på
føre bak lyset;
narre, lure
kaste blår i øynene på velgerne

Artikkelside

strydott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dott av stry

Artikkelside

dyttestry

substantiv intetkjønn

Opphav

av dytte (

Betydning og bruk

stry til å tette med, for eksempel rundt dør- og vinduskarmer

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

stry

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strý

Tyding og bruk

korte og grove trevlar av hamp eller lin;

jamfør dyttestry

Døme

stry som låg att etter spinninga

Faste uttrykk

lure/narre nokon opp i stry
lure nokon grundig (så hen får vanskar)
kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
den tiltalte hevda han var narra opp i stry

Artikkelside

blår

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå dansk ‘stry’

Faste uttrykk

kaste blår i auga på
føre bak lyset;
narre, lure
kaste blår i auga på folk med fagre lovnader i valkampen

Artikkelside

lure/narre nokon opp i stry

Tyding og bruk

lure nokon grundig (så hen får vanskar);

Sjå: stry

Døme

kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
den tiltalte hevda han var narra opp i stry

Artikkelside

strydott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dott av stry

Artikkelside

dyttestry

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dytte (

Tyding og bruk

stry til å tette med, til dømes rundt dør- og vindaugskarmar

Artikkelside