Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

straffbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som det er fastsatt straff for i en lov;

lovstridig, straffskyldig

Eksempel

en straffbar handling

Artikkelside

kriminell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin criminalis, av crimen ‘forbrytelse’

Betydning og bruk

preget av ulovlig atferd og kriminalitet;
som kommer inn under straffeloven;
rettsstridig, straffbar, forbrytersk
Eksempel
- kriminelle handlinger;
- kriminell virksomhet;
- ha et kriminelt rulleblad
som begår forbrytelser
Eksempel
- kriminelle ungdommer;
- kriminelle gjengangere;
- et kriminelt miljø
- brukt som substantiv:
  et tilholdssted for kriminelle
brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
- filmen var kriminelt dårlig

Faste uttrykk

kriminell lavalder
alder en person må ha for å kunne bli straffet for lovbrudd, i Norge 15 år

Artikkelside

siktet, sikta

adjektiv

Opphav

av sikte (

Betydning og bruk

som påtalemyndighetene mistenker for en straffbar handling

Eksempel

en siktet 30-åring

brukt som substantiv:
- siktede ble pågrepet tirsdag kveld

Artikkelside

påtalebegjæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

begjæring eller krav fra den fornærmede om å reise straffesak for en straffbar handling

Artikkelside

ærekrenkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;

ærekrenking

Artikkelside

seksualforbrytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straffbar seksualhandling

Artikkelside

forseelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mindre lovbrudd;
til forskjell fra forbrytelse
Eksempel
- gjøre en forseelse god igjen;
- få bot for forseelsen;
- begå en forseelse;
- en straffbar forseelse
i idrett: ureglementert handling som resulterer i en ulempe for gjeldende lag eller utøver, eller fordel for motstanderlaget
Eksempel
- få rødt kort for en grov forseelse;
- bli ilagt karantene for en alvorlig forseelse

Artikkelside

forbrytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straffbar handling;

lovbrudd

Eksempel

begå en forbrytelse;
en alvorlig forbrytelse;
forbrytelse og straff

Artikkelside

ærekrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;

ærekrenkelse

Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

straffbar

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som det er sett straff for i ei lov;

lovstridig, rettsstridig, strafflagd, straffskuldig;

kriminell (1)

Artikkelside

kriminell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin criminalis, av crimen ‘brotsverk’

Tyding og bruk

prega av ulovleg åtferd og kriminalitet;
som kjem inn under straffelova;
rettsstridig, straffbar, brotsleg
Døme
- kriminelle handlingar;
- kriminell verksemd;
- ha eit kriminelt rulleblad
som gjer brotsverk
Døme
- kriminelle ungdomar;
- kriminelle gjengangarar;
- eit kriminelt miljø
- brukt som substantiv
  ein tilhaldsstad for kriminelle
brukt som forsterkande adverb: svært
Døme
- ein kriminelt dårleg film