Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sekresjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av secernere ‘skille ut’

Betydning og bruk

avsondring, utskilling av stoffer i dyre- eller planteorganismer

Faste uttrykk

  • indre sekresjon
    avsondring av hormoner direkte til blodet eller lymfen
Artikkelside

ekskresjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin

Betydning og bruk

utskilling av ekskreter;
til forskjell fra sekresjon
Artikkelside

sekretorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som har med sekresjon å gjøre
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sekresjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av secernere ‘skilje ut’

Tyding og bruk

  1. utskiljing av stoff i dyre- eller planteorganismar

Faste uttrykk

  • indre sekresjon
    det at hormon blir skilde beinveges ut i blodet el. lymfa
Artikkelside

ekskresjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin

Tyding og bruk

utskiljing av ekskret;
til skilnad frå sekresjon
Artikkelside

ytresekretorisk

adjektiv

Tyding og bruk

i medisin: som har ytre sekresjon; jamfør ytre (2, 4)
Døme
  • ytresekretorisk kjertel
Artikkelside

sekretorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som har med sekresjon å gjere
Artikkelside

sekret

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘utskild, løynd’, eigenleg perfektum partisipp av; latin secernere

Tyding og bruk

  1. væske som blir utskild ved sekresjon
  2. i eldre tid: privat segl (1, 2) til ein fyrste
Artikkelside