Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

riksmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av riks- og mål (2

Betydning og bruk

  1. målform som blir brukt (som norm) overalt i et land;
    offisielt språk;
  2. fra slutten av 1800-tallet: navn på den norske språkformen som utviklet seg ved en blanding av norske og danske elementer, etter 1929 avløst av bokmål (2)
  3. rettskrivningsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidet;
    til forskjell fra bokmål (2)
Artikkelside

riksspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språkform som er anerkjent av samfunnet som normen for språket i et land;
Artikkelside

landsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

betegnelse for nynorsk (1, 1) fram til 1929;
til forskjell fra riksmål (2)
Artikkelside

bokmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra talemål
  2. fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
    til forskjell fra nynorsk (1, 1)
    Eksempel
    • bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

moderat bokmål

Betydning og bruk

bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3);
Artikkelside

folkemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (1; trolig først brukt av Wergeland i 1832

Betydning og bruk

  1. dialektalt talespråk innenfor et område;
    til forskjell fra normalmål
  2. talemål som ikke er normert av skriftspråket;
    til forskjell fra riksmål (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

riksmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av riks- og mål (2

Tyding og bruk

  1. målform som blir brukt (som norm) overalt i eit land;
    offisielt språk;
  2. frå slutten av 1800-talet: nemning på den norske språkforma som utvikla seg ved ei blanding av norske og danske element, etter 1929 avløyst av bokmål (2)
  3. rettskrivingsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidd;
    til skilnad frå bokmål (2)
Artikkelside

riksspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språkform som er anerkjend av samfunnet som norma for språket i eit land;
Artikkelside

landsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

nemning for nynorsk (1, 1) fram til 1929;
til skilnad frå riksmål (2)
Artikkelside

bokmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’

Tyding og bruk

  1. skriftmål, litterært mål;
    til skilnad frå talemål
  2. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og norsk-dansk (1 med drag frå norsk talemål;
    til skilnad frå nynorsk (1, 1)
    Døme
    • bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

moderat bokmål

Tyding og bruk

bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3);
Sjå: bokmål
Artikkelside

folkemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2; truleg først brukt av Wergeland i 1832

Tyding og bruk

  1. dialektalt talespråk innanfor eit område;
    til skilnad frå normalmål (2
  2. vanleg talemål som ikkje er normert av skriftspråket;
    til skilnad frå riksmål (1)
Artikkelside