Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rekapitulere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

gjenta i korthet;
gjengi hovedinnholdet av;
Eksempel
  • rekapitulere hovedpunktene i en framstilling

rekapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rekapitulere

Betydning og bruk

det å gjengi hovedinnholdet av noe;
Eksempel
  • en dokumentarisk rekapitulasjon av hendelsene

Nynorskordboka 2 oppslagsord

rekapitulere

rekapitulera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

gje att i samantrengd form;
gje att hovudinnhaldet av;
Døme
  • rekapitulere hovudpunkta i ei framstilling

rekapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rekapitulere

Tyding og bruk

det å gje att hovudinnhaldet av noko;
Døme
  • ein rekapitulasjon av kva som har hendt