Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

pragmatiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk pragmatikos ‘dyktig’ (særlig i statssaker), av pragma ‘virksomhet, gjerning’

Betydning og bruk

  1. person som legger vekt på hva som er praktisk gjennomførlig eller nyttig
  2. tilhenger av pragmatisk historieskrivning eller pragmatismen

Nynorskordboka 1 oppslagsord

pragmatikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk av pragma ‘verksemd’

Tyding og bruk

person, politikar som legg vekt på eller er tilhengjar av pragmatiske løysingar, pragmatiske teoriar