Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

permutere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

ordne eller bytte om på elementene i en gruppe, for eksempel enheter i en rekke

permutasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

det å permutere;
det å ordne eller bytte om på noe
Eksempel
  • permutasjon av tallene i et regnestykke

Nynorskordboka 2 oppslagsord

permutere

permutera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

ordne eller byte om på elementa i ei gruppe, til dømes einingar i ei rekkje

permutasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

det å permutere;
det å ordne eller byte om på noko;
Døme
  • permutasjon av ledda i ei setning