Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

opphavsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt upphafsmaðr

Betydning og bruk

mann som har begynt noe, skapt noe eller er den opprinnelige årsaken til noe;

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; samme opprinnelse som fader (2

Betydning og bruk

  1. mann som har barn
    Eksempel
    • bli far;
    • far og sønn;
    • faren til Anne;
    • en streng far;
    • han var som en far for oss;
    • faren min er elektriker;
    • les en historie for oss, far!
  2. i flertall: forfedre
    Eksempel
    • landet som fedrene bygde
  3. særlig om Gud: beskytter (1)
    Eksempel
    • himmelske Far;
    • paven er alle katolikkers far
  4. Eksempel
    • lovens far
  5. i tiltale til gutt eller mann
    Eksempel
    • å nei, far, den går ikke!

Faste uttrykk

  • sjuende far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet
    • sitte som sjuende far i huset og følge med

esperanto

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av spansk esperar; etter pseudonym for polakken L.L. Zamenhof, språkets opphavsmann

Betydning og bruk

internasjonalt, kunstig laget hjelpespråk med enkel grammatikk
Eksempel
  • lære barna sine tysk og esperanto

attribuere

verb

Opphav

fra latin ‘tildele’

Betydning og bruk

angi som sannsynlig opphavsmann, tillegge, tilskrive
Eksempel
  • skjønnere attribuerer maleriet til van Gogh

autentisk

adjektiv

Uttale

æutenˊtisk

Opphav

av gresk authentikos, av authentes ‘opphavsmann’

Betydning og bruk

fullt ut ekte og pålitelig
Eksempel
  • autentiske tekster

Nynorskordboka 10 oppslagsord

opphavsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt upphafsmaðr

Tyding og bruk

mann som er opphav til noko, har skapt noko eller sett noko i gang;

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

meister

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lågtysk og gammalfransk, frå latin; same opphav som magister

Tyding og bruk

  1. rettleiar eller lærar i noko
    Døme
    • den herre og meister som han var sett til å tene
  2. sjølvstendig handverkar med meisterbrev
    Døme
    • lærling, svein og meister
  3. person som er særs dyktig i noko;
    ein som er best i noko;
    Døme
    • øving gjer meister;
    • vere ein meister på piano;
    • ho er ein meister til å fortelje;
    • bli norsk meister på 800 m
  4. brukt som etterledd i samansetningar: person som leier eller har oppsyn med noko

Faste uttrykk

  • vere meister for
    vere opphavsmann til;
    greie
    • han var meister for den beste nynorske kortprosaen

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; same opphav som fader

Tyding og bruk

  1. mann som har barn
    Døme
    • han blir snart far;
    • bli far til ei jente;
    • far og son;
    • faren til Per;
    • far min er sterk;
    • god natt, far!
    • han far er ute;
    • far sjølv i stova
  2. i fleirtal: forfedrar
    Døme
    • landet som fedrane bygde
  3. særleg om Gud: vernar
    Døme
    • himmelske Far;
    • vår Far i himmelen
  4. Døme
    • far til lova
  5. i tiltale til gut eller mann
    Døme
    • å nei, far, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • sjuande far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjuande far i huset) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
    • pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset

ættfar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mann som ei ætt nedstammar frå;
    jamfør ættmor

vere meister for

Tyding og bruk

vere opphavsmann til;
greie;
Sjå: meister
Døme
  • han var meister for den beste nynorske kortprosaen

arkitekt

substantiv hankjønn

Uttale

arkitekˊt

Opphav

gjennom latin; frå gresk arkhitekton ‘overbyggmeister’

Tyding og bruk

  1. person (med utdanning på universitetsnivå) som har til yrke å lage utkast og teikningar til byggverk og å planleggje og leie byggjearbeid
    Døme
    • utbygginga av området er planlagd av ein arkitekt;
    • huset er teikna av ein arkitekt
  2. i overført tyding: opphavsmann, skapar
    Døme
    • ho er arkitekten bak filmen

autoral

adjektiv

Uttale

æutoraˊl

Opphav

av latin autor ‘opphavsmann’; jamfør -al (5

Tyding og bruk

i litteraturvitskap: prega av forfattaren;
til skilnad frå personal
Døme
  • ein autoral forteljar

autentisk

adjektiv

Uttale

æutenˊtisk

Opphav

av gresk authentikos, av authentes ‘opphavsmann’

Tyding og bruk

heilt ut ekte og pålitande
Døme
  • ei autentisk skildring av hendinga

attribuere

attribuera

verb

Opphav

frå latin ‘tildele’

Tyding og bruk

gje opp som sannsynleg opphavsmann
Døme
  • skjønarar attribuerer måleriet til van Gogh