Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

numerus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i grammatikk: kategori som skiller mellom entall, totall, flertall og lignende;
Artikkelside

nummer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin numerus ‘tall, antall’

Betydning og bruk

  1. noe som har den eller den plassen i en rekke;
    (tall som viser) plass i en rekke;
    forkortet nr.
    Eksempel
    • vi bor i samme gate, han i nummer 10, jeg i nummer 14;
    • telefonabonnenter med nummer som ender på 5;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i en konkurranse;
    • fortsettelse i neste nummer av bladet
  2. kunstnerisk innslag i forestilling eller arrangement
    Eksempel
    • neste nummer på programmet
  3. uviktig person;
    person uten særpreg
    Eksempel
    • hen er bare et nummer i rekka
  4. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • et nummer i rekken
    person uten særpreg eller betydning
    • han er bare et nummer i rekken
  • gjøre et nummer av
    blåse noe opp;
    gjøre vesen av
    • det er ikke noe å gjøre et nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i et lotteri
  • være nummeret før
    være nære på
    • det var nummeret før brann
Artikkelside

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet brukt ved regning eller telling, brukt som uttrykk for verdi (3)
    Eksempel
    • hele tall;
    • regne med flersifrete tall
  2. symbol eller tegn for tall (2, 1);
    Eksempel
    • arabiske tall;
    • tallene 5 og 7
  3. mengde av noe;
    Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker;
    • han har ikke tall på hvor mange ganger det hadde skjedd
  4. grammatisk kategori som markerer om et begrep omfatter én eller flere enheter;
    Eksempel
    • bøye ordet i kjønn og tall
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tall
    tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt;
    motsatt reelle tall
  • like tall
    tall som er delelig med to;
    partall
  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • ulike tall
    tall som ikke er delelig med to;
    oddetall
Artikkelside

numerisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør numerus

Betydning og bruk

som gjelder tall;
tallmessig
Eksempel
  • i numerisk orden

Faste uttrykk

  • numerisk regning
    regning med tall, til forskjell fra bokstavregning
  • numerisk verdi
    tallverdi uten hensyn til fortegnet
Artikkelside

addend

substantiv hankjønn

Uttale

adenˊd

Opphav

av latin addendus (numerus)

Betydning og bruk

tall som skal adderes
Artikkelside

numeral

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin numerus ‘tall’

Betydning og bruk

ord som uttrykker et tall;
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

numerus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘tal’

Tyding og bruk

i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;
Artikkelside

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. matematisk eining brukt ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi (3)
    Døme
    • heile tal;
    • eit stort tal;
    • rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1);
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. mengd av noko;
    Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • ho har ikkje tal på kor mange dei var
  4. grammatisk kategori som markerer om eit omgrep omfattar éi eller fleire einingar;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tal
    tal som multipliserte med seg sjølv gjev eit negativt produkt;
    motsett reelle tal
  • like tal
    tal som kan delast med to;
    partal
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • reelle tal
    samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
    motsett imaginære tal
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • ulike tal
    tal som ikkje kan delast med to;
    oddetal
Artikkelside

nummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin numerus ‘tal’

Tyding og bruk

  1. (tal som syner) plass i ei rekkje;
    noko som har den eller den plassen i ei rekkje;
    forkorta nr.
    Døme
    • vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i ei tevling;
    • framhald i neste nummer av bladet
  2. (kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
    Døme
    • neste nummer på programmet
  3. uviktig person;
    person utan særpreg
    Døme
    • han er berre eit nummer i rekkja
  4. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • eit nummer i rekkja
    uviktig person;
    person utan særpreg
    • han er berre eit nummer i rekkja
  • gjere eit nummer av
    blåse noko opp;
    gjere vesen av
    • det er ikkje noko å gjere eit nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i eit lotteri
  • vere nummeret før
    vere nære på
    • det var nummeret før sjølvtenning
Artikkelside

numerisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør numerus

Tyding og bruk

som gjeld tal;
uttrykt i tal
Døme
  • i numerisk orden

Faste uttrykk

  • numerisk rekning
    rekning med tal, til skilnad frå bokstavrekning
  • numerisk verdi
    talverdi utan omsyn til forteiknet
Artikkelside

addend

substantiv hankjønn

Uttale

adenˊd

Opphav

av latin addendus (numerus)

Tyding og bruk

tal som skal adderast
Artikkelside

numeral

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin numerus ‘tal’

Tyding og bruk

ord som uttrykkjer eit tal;
Artikkelside

singularis, singular

substantiv hankjønn

Uttale

òg -laˊris

Opphav

latin (numerus) singularis

Tyding og bruk

i grammatikk: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin;
eintal;
motsett pluralis
Artikkelside