Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra fransk

i filosofi: verdensanskuelse som forklarer alle åndelige fenomener ut fra den fysiske naturen og dens lover;
morallære som bygger på de naturlige driftene i mennesket
retning innenfor kunst og litteratur som forsøker å gjengi virkeligheten nøyaktig og uforskjønnet

substantiv hankjønn

fra italiensk; av latin verus ‘sann’

kunstretning (særlig i diktning og opera) som legger vinn på virkelighetstro skildring;

substantiv hankjønn

i filosofi: tro på en overnaturlig, oversanselig virkelighet;

substantiv hankjønn

frå fransk

i filosofi: verdsoppfatning som forklarer alle åndelege fenomen ut frå (lovene i) den fysiske naturen;
morallære som byggjer på dei naturlege driftene i mennesket
retning i litteratur og biletkunst som prøver å skildre livet nøyaktig og usminka

substantiv hankjønn

frå italiensk av; latin verus ‘sann’

kunstretning (særleg i dikting og opera) som legg vinn på røyndomstru skildring;

substantiv hankjønn

i filosofi: tru på ein overnaturleg, oversanseleg røyndom, motsett naturalisme (1)