Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

muslimsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder muslimer og islam;
Eksempel
  • muslimske land

muhammedansk

adjektiv

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for muslimsk og islamsk

antimuslimsk

adjektiv

Opphav

av anti-

Betydning og bruk

fiendtlig til muslimsk tro og kultur

høytid, høgtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lavtysk hochtit ‘kirkelig fest, bryllup’, opprinnelig ‘hellig tid’

Betydning og bruk

  1. større religiøs feiring
    Eksempel
    • finne fred i høytiden;
    • tilbringe høytiden med familien;
    • muslimsk høytid;
    • pynte til høytiden
  2. opphøyd, andektig stemning
    Eksempel
    • det var høytid i stemmen hans da han fortalte nyheten;
    • fornemme høytiden i formuleringene

id al-adha

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

muslimsk høytid ved avslutningen av den årlige pilegrimsreisen til Mekka

sultan

substantiv hankjønn

Opphav

arabisk ‘hersker’

Betydning og bruk

  1. tittel for muslimsk fyrste
    Eksempel
    • sultanen av Oman
    • til 1923: utenlandsk tittel for herskeren i Tyrkia
  2. løst vevd stoff

fakir

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk faqir ‘fattig, tigger’

Betydning og bruk

  1. muslimsk tiggermunk
  2. indisk asket og selvpiner, som har evner til hypnose og selvsuggesjon

Nynorskordboka 7 oppslagsord

muslimsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld muslimar og islam;
Døme
  • muslimske land

id al-adha

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

muslimsk høgtid ved avslutninga av den årlege pilegrimsreisa til Mekka

antimuslimsk

adjektiv

Opphav

av anti-

Tyding og bruk

fiendsleg til muslimsk tru og kultur

fakir

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk faqir ‘fattig, tigger’

Tyding og bruk

  1. muslimsk tiggarmunk
  2. indisk asket og sjølvpinar, som har evner til hypnose og sjølvsuggesjon

vesir

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk ‘rådgjevar’; frå arabisk wazir ‘person som ber’

Tyding og bruk

i eldre tid: statsembetsmann i muslimsk land

sultan

substantiv hankjønn

Uttale

el. sultaˊn

Opphav

arabisk ‘styrar’

Tyding og bruk

  1. tittel for muslimsk fyrste
    Døme
    • sultanen av Oman
  2. til 1923: utanlandsk tittel på dei tyrkiske statsoverhovuda
  3. laust vove stoff

muhammedansk

adjektiv

Tyding og bruk

utdatert nemning for muslimsk og islamsk