Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

mora

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opphold, utsettelse’, av morari ‘drøye, stanse’

Betydning og bruk

i jus: forsinkelse med eller unnlatelse av å oppfylle bestemmelser i en kontrakt til rett tid;
jamfør morarente

Nynorskordboka 1 oppslagsord

mora

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘opphald, utsetjing’, av morari ‘dryge, stanse’

Tyding og bruk

i jus: forsøming av eller forseinking med å oppfylle føresegner i ein kontrakt til rett tid;
jamfør morarente