Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, av ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Betydning og bruk

vokal med en kvalitet som ikke glir fra én vokallyd til en annen i samme staving;

motsatt diftong

Artikkelside

monoftongere

verb

Opphav

jamfør monoftong

Betydning og bruk

gå over fra diftong til monoftong

Artikkelside

monoftongering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overgang fra diftong til monoftong, for eksempel når rein blir til ren

Eksempel

svensk har mer monoftongering enn norsk

Artikkelside

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;

motsatt monoftong

Eksempel

‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Tyding og bruk

vokal med ein kvalitet som ikkje glir frå éin vokallyd til ein annan i same staving;

motsett diftong

Artikkelside

monoftongere

monoftongera

verb

Opphav

jamfør monoftong

Tyding og bruk

gå over frå diftong til monoftong

Artikkelside

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Tyding og bruk

samband av to vokalar i same staving;

motsett monoftong

Døme

dei norske diftongane ‘au’, ‘ei’ og ‘øy’

Artikkelside

triftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tri- og phtongos ‘lyd’; jamfør tri-

Tyding og bruk

samband av tre vokalar i same stavinga;

; jamfør diftong og og monoftong

Artikkelside

monoftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overgang frå diftong til monoftong, til dømes når høyre blir til høre

Døme

svensk har meir monoftongering enn norsk

Artikkelside