Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

annus mirabilis

substantiv intetkjønn

Uttale

anˊnus miraˊbilis

Opphav

fra latin ‘miraklenes år’

Betydning og bruk

enestående år
Eksempel
  • et annus mirabilis i vår historie

Nynorskordboka 1 oppslagsord

annus mirabilis

substantiv inkjekjønn

Uttale

anˊnus miraˊbilis

Opphav

frå latin ‘år med miraklar’

Tyding og bruk

storarta år
Døme
  • eit annus mirabilis i historia vår