Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
395 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

middel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som middel (2

Betydning og bruk

  1. noe en bruker til et visst formål;
    Eksempel
    • ikke sky noe middel;
    • prøve alle midler for å få jobben;
    • desinfiserende middel
  2. i flertall: økonomiske ressurser;
    penger
    Eksempel
    • staten vil stille midler til rådighet;
    • oppsparte midler;
    • de ble tildelt én million kroner i øremerkede midler

Faste uttrykk

  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
Artikkelside

middel 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør middel-

Betydning og bruk

Eksempel
  • produksjonen varierer med en middel på 2000 tonn i uka

Faste uttrykk

  • i middel
    i gjennomsnitt
    • temperaturen har økt med en til to grader i middel over hele landet
Artikkelside

middel 2

substantiv hankjønn

Opphav

av middel (3

Betydning og bruk

Artikkelside

råd 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

(lege)middel;
Eksempel
  • et godt råd mot forkjølelse
Artikkelside

rensemiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(kjemisk) middel til å rense med
Artikkelside

renser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redskap eller middel til å rense med
Artikkelside

pesticid

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av pestis ‘pest’ og -cid; jamfør -cid (1

Betydning og bruk

kjemisk middel, brukt til å drepe organismer som gjør skade på for eksempel planter, dyr eller treverk
Artikkelside

skjørbuksurt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante med kjøttfulle blader i korsblomstfamilien, før brukt som middel mot skjørbuk;
Cochlearia officinalis
Artikkelside

skjønnhetsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel til å gjøre seg penere med;
Artikkelside

sesam 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av sesam (3

Betydning og bruk

middel som lett åpner adgang til noe;
Eksempel
  • de nye kornsortene ble ikke noe sesam for matproduksjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 227 oppslagsord

middel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som middel (2

Tyding og bruk

noko ein bruker for eit visst føremål;
Døme
  • bruke alle middel for å vinne;
  • ikkje sky noko middel;
  • bruke eit middel mot smerter

Faste uttrykk

  • målet helgar/heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
Artikkelside

middel 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør middel-

Tyding og bruk

Døme
  • produksjonen har ein middel på 2000 tonn i veka

Faste uttrykk

  • i middel
    i gjennomsnitt
    • lamma vog 15 kg i middel
Artikkelside

fungicid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin fungus ‘sopp’ og -cid

Tyding og bruk

soppdrepande middel;
Artikkelside

pesticid

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av pestis ‘pest’ og -cid; jamfør -cid (1

Tyding og bruk

kjemisk middel, brukt til å drepe organismar som gjer skade på planter, dyr, treverk og liknande
Artikkelside

råd 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som råd (3

Tyding og bruk

  1. økonomisk evne;
    Døme
    • ho tener mykje og har god råd;
    • dei har alltid hatt dårleg råd;
    • eg har ikkje råd til å reise nokon stad;
    • vi tok oss råd til å bu på eit dyrt hotell;
    • firmaet må ha god råd på flinke folk når dei kan seie henne opp
  2. Døme
    • det blir nok ei råd;
    • det var ikkje anna råd enn å vente
  3. Døme
    • det er ikkje råd å sleppe unna;
    • eg kjem så snart råd er
  4. (lege)middel;
    Døme
    • ei god råd mot forkjøling;
    • prøve mange råder
  5. Døme
    • gje ei god råd

Faste uttrykk

  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    • skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    • strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    • betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    • skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. gjere rein;
    fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse dressen;
    • ho reinsa såret og la på eit plaster
  2. fjerne eller skjere vekk uynskte delar
    Døme
    • reinse fisk;
    • dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
  3. gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    få slutt på trykt stemning;
    snakke ut
    • vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
  • reinse opp
    gjere reint;
    rydde opp
    • dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
  • reinse språket
    gjere språket fritt for uynskte element;
    drive målrøkt
    • dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
  • reinse ut
    skilje ut;
    fjerne
    • reinse ut CO2
Artikkelside

målet helgar/heilagar middelet

Tyding og bruk

eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar;
Artikkelside

reinsar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap eller middel til å reinse med
Artikkelside

klo

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kló

Tyding og bruk

  1. kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
    Døme
    • ha lange klør;
    • setje klørne i byttet;
    • katten kvesser klørne
  2. saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
    Døme
    • ein hummar med digre klør
  3. reiskap som liknar ei klo (1);
    Døme
    • kloa på ankeret
  4. i overført tydig: vond kjensle
    Døme
    • kjenne ei klo i magen;
    • få ei kald klo i brystet
  5. Døme
    • ha fleire klør i seglet

Faste uttrykk

  • falle/kome i klørne på
    kome i nokon si makt
    • falle i klørne på fienden;
    • dei kom i klørne på politiet
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i det siste kakestykket;
    • politiet slo kloa i skurkane
  • klippe klørne på
    gjere uskadeleg
    • argumentet klipte klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • vise klør
    vise at ein er klar til å bite frå seg
    • stundom må ein vise klør
Artikkelside
Side 1 av 23