Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
19
oppslagsord
kveitemjøl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mjøl av
kveite
(
2
II
, 1)
Artikkelside
semule
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
semuˋle
Opphav
gjennom
fransk
og
italiensk
;
frå
latin
simila
‘fint kveitemjøl’
Tyding og bruk
semulegryn
Artikkelside
semmel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
;
av
latin
simila
‘fint kveitemjøl’
Tyding og bruk
lite rundstykke (av fint kveitemjøl)
Artikkelside
kveitebrød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brød bakt av reint kveitemjøl
Faste uttrykk
gå som varmt kveitebrød
bli seld raskt og i store mengder
;
vere sterkt etterspurd
Artikkelside
sukkerbrød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
formkake av kveitemjøl, egg og sukker, ofte brukt til
blautkake
Artikkelside
wienerdeig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
deig av kveitemjøl, mjølk, gjær, egg og sukker og etter måten mykje margarin (
eller
smør)
Artikkelside
franskbrød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brød av finsikta kveitemjøl med valmuefrø på skorpa
;
loff
(
1
I)
Artikkelside
sammalen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om mjøl: som er male slik at både kjerne og skal er med
Døme
sammalen rug
;
fint, sammale kveitemjøl
Artikkelside
focaccia
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
fokaˊtsja
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
flatt brød laga av kveitemjøl og olivenolje (og strødd med urter og oliven)
Artikkelside
drysse
dryssa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
drösa
‘la falle’
,
av
drjose
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
og
drope
Tyding og bruk
falle tett i små partiklar og spreiast utover
;
drysje
(
2
II
, 2)
,
drjose
Døme
snøen drysser ned
;
blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
spreie utover i eit tynt lag
;
strø
(
3
III)
;
drysje
(
2
II
, 1)
Døme
drysse
persille over potetene
;
dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100