Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
kulten
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lumpen
;
ekkel
Eksempel
en
kulten
fyr
;
det var
kultent
gjort
ubehagelig
Eksempel
en
kulten
jobb
Artikkelside
kulten
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lubben
(1)
;
tykkfallen
Eksempel
fisken er rund og
kulten
Artikkelside
kult
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
colere
‘dyrke’
Betydning og bruk
religiøs tilbedelse i form av
rituell
handling, ofte gjennomført i fellesskap
;
praktisk utøvelse av religion
;
kultus
som etterledd i ord som
fedrekult
fruktbarhetskult
keiserkult
religiøs bevegelse eller
sekt
(
1
I
, 1)
som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
Eksempel
de vokste opp i en kult
;
kulten er en pengemaskin
krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé
;
jamfør
kultfilm
og
kultstatus
Eksempel
det vokste opp en kult omkring bandet
;
kulten av fans
Artikkelside
kult
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kalv
Betydning og bruk
knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping
og lignende
rundt, kraftig dyr eller menneske
Eksempel
han er blitt en ordentlig
kult
;
ørreten var en fin
kult
på halvkiloen
liten stokk eller pinne
;
kubbe
(
1
I)
;
jamfør
rorkult
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
kulten
1
I
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lumpen
;
ekkel
Døme
det var kulte gjort
;
han er ein kulten fyr
ubehageleg
;
ekkel
Døme
romma var kultne og tronge
Artikkelside
kulten
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
i tydingane ‘halvroten’ og ‘ekkel’ truleg av
kolten
;
av
kult
(
2
II)
Tyding og bruk
lubben
(1)
;
tjukkfallen
Døme
torsken er kulten
som har lett for å
kulte
(2)
Døme
båten er kulten
kolten
,
halvroten
Døme
fisken er kulten
Artikkelside
kult
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
colere
‘dyrke’
Tyding og bruk
religiøs tilbeding i form av
rituell
handling, ofte i fellesskap
;
praktisk utøving av religion
;
kultus
brukt som etterledd i ord som
fruktbarheitskult
keisarkult
religiøs rørsle eller
sekt
(
1
I
, 1)
som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
Døme
dei vaks opp i ein kult
;
kulten var ein skikkeleg pengemaskin
gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé
;
jamfør
kultfilm
og
kultstatus
Døme
det vaks opp ein kult omkring bandet
;
kulten av fans
Artikkelside
kult
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kalv
Tyding og bruk
knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
rundt, kraftig dyr eller menneske
Døme
han har vorte ein retteleg kult
;
auren var ein fin kult på halvkiloen
liten stokk eller pinne
;
kubbe
(
1
I)
;
jamfør
rorkult
rund bergtopp,
koll
(
1
I
, 2)
Artikkelside