Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

konsonant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;

medlyd;

til forskjell fra vokal (

Eksempel

stemte og ustemte konsonanter;
vokaler og konsonanter

Artikkelside

overlang staving

Betydning og bruk

i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse;

Se: overlang

Artikkelside

enkel konsonant

Betydning og bruk

konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;

enkeltkonsonant;

til forskjell fra dobbelt konsonant;

Se: enkel

Artikkelside

sterke substantiv

Betydning og bruk

substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal;

Se: sterk

Artikkelside

anti-

prefiks

Opphav

av gresk anti ‘mot’, brukt foran konsonant; jamfør ant-

Betydning og bruk

prefiks (1) som uttrykker at noe virker mot eller er imot etterleddet;

i ord som antibiotikum, antidoping, antihistamin, antiamerikansk, antirasisme, antivirus og antirefleksbehandle

Artikkelside

overlang

adjektiv

Betydning og bruk

uvanlig lang

Eksempel

en overlang film

Faste uttrykk

overlang staving
i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse

Artikkelside

stavelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg;
staving (2)
Eksempel
- ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’
minste tegn til ytring
Eksempel
- han nevnte det ikke med en stavelse

Faste uttrykk

lukket stavelse
stavelse som ender på en konsonant eller en konsonantgruppe
åpen stavelse
stavelse som ender på en vokal

Artikkelside

muljere

verb

Opphav

gjennom fransk mouiller ‘gjøre bløt’, fra latin mollis ‘bløt, myk’; opprinnelig ‘gjøre myk’

Betydning og bruk

uttale en konsonant med en j-lignende biklang;

palatalisere

Faste uttrykk

muljert lyd
palatal (1

Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (

Betydning og bruk

som består av én enhet;
usammensatt
Eksempel
- enkel tråd;
- enkle dører
sammensatt av få deler;
lite innfløkt;
uten noe ekstra
Eksempel
- et enkelt apparat;
- en enkel melodi;
- enkel kost;
- en enkel, men elegant kjole;
- gjøre det enkelt
- brukt som adverb:
  rommet er enkelt møblert
som krever lite;
likefram (1), naturlig (5), beskjeden (1)
Eksempel
- leve et enkelt liv;
- enkle mennesker;
- med enkle midler;
- ha enkle vaner
lett å forstå, gjøre eller bruke;
grei (1), forståelig
Eksempel
- en enkel oppgave;
- maskinen er enkel å betjene;
- det er enkelt når en kan det;
- gi en enkel forklaring
- brukt som substantiv:
  å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

enkel konsonant
konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;
enkeltkonsonant;
til forskjell fra dobbelt konsonant
enkelt/enstavelses tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
tonem 1;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag
ganske enkelt
rett og slett;
rent ut sagt
hun trodde ganske enkelt ikke på det

Artikkelside

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

sammensatt av to like eller lignende deler
Eksempel
- dobbelte dører;
- koffert med dobbelt bunn
- brukt som adverb:
  brette arket dobbelt
som kan tolkes på to måter
Eksempel
- et begrep med dobbelt betydning
to ganger så mye
Eksempel
- en dobbelt glede;
- dobbelt porsjon;
- gjøre dobbelt arbeid
- brukt som adverb:
  dobbelt ergerlig;
  dobbelt så stor
- brukt som substantiv:
  øk masketallet til det dobbelte
brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker
- - femdobbelt
  - flerdobbelt

Faste uttrykk

dobbelt bestemmelse
substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
dobbelt bokføring
- bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
- i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt bokholderi
- bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
- i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt konsonant
to like konsonanter skrevet etter hverandre;
dobbeltkonsonant
dobbelt opp
to ganger en oppgitt mengde
en kan ikke få dobbelt opp av alt
dobbelt statsborgerskap
statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
dobbelt/tostavelses tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
tonem 2;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
i dobbelt forstand
med to betydninger
hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
komme under dobbelt ild
- bli beskutt eller angrepet fra to sider
- i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
se dobbelt
se to synsbilder av de samme omgivelsene

Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

konsonant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av consonare ‘klinge saman’

Tyding og bruk

språklyd som blir danna når luftstraumen i munnhola blir stoppa eller hindra;

medlyd;

til skilnad frå vokal (

Døme

klanglaus konsonant;
vokalar og konsonantar

Artikkelside

anti-

prefiks

Opphav

frå gresk anti ‘mot’, brukt framfor konsonant; jamfør ant-

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at noko verkar mot eller er imot etterleddet;

i ord som antibiotikum, antidoping, antihistamin, antivirus, antirasisme og antireflekshandsame

Artikkelside

staving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stave (2
del av eit ord som er bygd opp av ein kjerne (vokal eller stavingsberande konsonant) med moglege andre lydar framfor eller bak seg
Døme
- ordet ‘kaste’ er samansett av stavingane ‘kas’ og ‘te’
minste teikn til ytring
Døme
- han har ikkje med ei staving sagt kva han meinte om saka

Faste uttrykk

lukka staving
staving som endar på ein konsonant eller ei konsonantgruppe
open staving
staving som endar på ein vokal

Artikkelside

overlang

adjektiv

Tyding og bruk

uvanleg lang

Døme

ein overlang film

Faste uttrykk

overlang staving
i språkvitskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller eit konsonantsamband

Artikkelside

muljere

muljera

verb

Opphav

gjennom fransk mouiller ‘gjere blaut’, frå latin mollis ‘blaut, mjuk’; opphavleg ‘gjere mjuk’

Tyding og bruk

uttale ein konsonant med ein j-liknande biklang;

palatalisere

Faste uttrykk

muljert lyd
palatal (1

Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘einaste’; samanheng med ein (

Tyding og bruk

som er av éi eining;
usamansett, einfelt (1)
Døme
- enkle vindauge;
- enkel vegg;
- enkel tråd
samansett av få delar;
lite innfløkt;
utan noko ekstra
Døme
- enkel reiskap;
- ein enkel melodi;
- enkel kost;
- enkel oppbygnad;
- ein enkel, men elegant kjole;
- gjere det enkelt
- brukt som adverb
  stova er enkelt møblert
som krev lite;
likefram (2), ukunstla, naturleg (5)
Døme
- ha enkle vanar;
- leve eit enkelt liv;
- dei er enkle folk
lett å forstå, gjere eller bruke;
grei (1), forståeleg
Døme
- ei enkel oppgåve;
- dette er enkelt å svare på
- brukt som substantiv
  det er ofte det enklaste som er det beste

Faste uttrykk

enkel konsonant
konsonantteikn som det ikkje er to etter einannan av;
enkelkonsonant;
til skilnad frå dobbel konsonant
enkelt tonelag
tonem 1;
einstavingstonelag;
til skilnad frå dobbelt tonelag
ganske enkelt
rett og slett;
beintfram
denne historia er ganske enkelt ikkje sann

Artikkelside

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

samansett av to like eller liknande delar
Døme
- doble vindauge;
- koffert med dobbel botn
- brukt som adverb
  brette arket dobbelt
som kan tolkast på to måtar
Døme
- eit ord med dobbel tyding
to gonger så mykje
Døme
- dobbel pris;
- ha dobbel glede av noko
- brukt som adverb
  dobbelt så stor;
  vere dobbelt tragisk
- brukt som substantiv
  auke talet til det doble
brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka
- - fleirdobbel
  - tredobbel

Faste uttrykk

dobbel bestemming
substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
‘dette landet’ har dobbel bestemming
dobbel bokføring
- bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
- i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
dobbel bunden form
dobbel bestemming
dobbel konsonant
to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
dobbelkonsonant
dobbel statsborgarskap
statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
dobbelt bokhald
- bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
- i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
dobbelt opp
to gonger ei gjeven mengd
dei har dobbelt opp av alt
dobbelt tonelag
tonem 2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
i dobbel forstand
med to tydingar
korpset må i dobbel forstand vere med på notane
kome under dobbel eld
- bli skoten på eller overfallen frå to kantar
- i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
sjå dobbelt
ha to synsbilete av same omgjevnader