Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

karde 2

verb

Opphav

av karde (1

Betydning og bruk

rense og kjemme ull med karder (1
Eksempel
  • hun karder ulla selv
Artikkelside

karde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin cardus ‘tistel’

Betydning og bruk

redskap med tettsittende tinder til å rense og kjemme ull med
Eksempel
  • to karder med ull imellom
Artikkelside

kjemme 2

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Betydning og bruk

  1. gre (hår) med kam
    Eksempel
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. rense, rake eller ordne med karde, rive eller lignende redskap
    Eksempel
    • kjemme ull;
    • kjemme høy
Artikkelside

karding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • holde kurs i karding og spinning
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

karde 2

karda

verb

Opphav

av karde (1

Tyding og bruk

reinske og kjemme ull med karder (1
Døme
  • ho hadde karda all ulla
Artikkelside

karde 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin cardus ‘tistel’

Tyding og bruk

reiskap med tettsitjande tindar til å reinske og kjemme ull med
Døme
  • reinske ull med karder
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  6. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  7. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  8. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  9. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  10. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  11. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
Artikkelside

grypje

grypja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. dele i store stykke
  2. gjere noko (særleg karde ull) førebels eller lausleg
  3. klumpe seg, grope (3
    Døme
    • isen grøpper
Artikkelside

grøppe

grøppa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. dele i store stykke
  2. gjere noko (særleg karde ull) førebels eller lausleg
Artikkelside

karding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det blir kurs i karding og spinning
Artikkelside

tulle 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå, springe i tull
  2. (spel til ein) slags stutt dans;
    stutt melodi;
    stutt song
  3. Døme
    • hårtull;
    • spinne tullar
  4. Døme
    • filletull;
    • kledetull
  5. lite (gute)barn;
Artikkelside

kjemme 2

kjemma

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Tyding og bruk

  1. greie (hår) med kam
    Døme
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. greie, reinske eller ordne med karde, rive eller liknande reiskap
    Døme
    • kjemme ull;
    • kjemme høy
Artikkelside