Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
isotop
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
topos
‘sted, plass’
Betydning og bruk
variant av et
grunnstoff
(1)
med samme
atomnummer
og kjemiske egenskaper, men med en annen
atomvekt
Eksempel
isotoper av polonium, vismut og bly
Artikkelside
isotop
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er en
isotop
(
1
I)
Eksempel
isotope
grunnstoffer
;
isotope
varianter
Artikkelside
tritium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nylatin
, av
gresk
tritos
‘tredje’ og
latin
-ium
Betydning og bruk
radioaktiv
isotop
(
1
I)
av hydrogen med tre ganger så stor atommasse som naturlig hydrogen
;
kjemisk
symbol
3
H
eller
T
Artikkelside
sporstoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grunnstoff
(1)
som forekommer i svært små mengder i planter, dyr og mennesker, og som er avgjørende for livsprosessene
Eksempel
vitaminer, mineraler og sporstoffer som kroppen trenger
radioaktiv
isotop
(
1
I)
som kan spores gjennom kjemiske, biologiske eller tekniske prosesser
Artikkelside
ionium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nylatin
ion
Betydning og bruk
radioaktiv
isotop
(
1
I)
av grunnstoffet
thorium
;
kjemisk symbol
Io
Artikkelside
iso-
prefiks
Opphav
av
gresk
isos
‘samme, ens’
Betydning og bruk
lik
(
3
III)
,
ens
(
1
I)
;
i ord som
isogloss
,
isomorf
og
isotop
(
1
I)
Artikkelside
isotopisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
isotop
(
2
II)
Artikkelside
deuterium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
deuteros
‘som har andreplassen’
Betydning og bruk
isotop
(
2
II)
av hydrogen med dobbelt så stor atommasse som naturlig hydrogen
;
tungt hydrogen
;
kjemisk
symbol
D
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
isotop
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
topos
‘stad, plass’
Tyding og bruk
kvar av fleire variantar av eit
grunnstoff
(1)
med same
atomnummer
og kjemiske eigenskapar, men med ulik
atomvekt
Døme
deuterium og tritium er isotopar av hydrogen
Artikkelside
isotop
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er ein
isotop
(
1
I)
Døme
isotope atom av same grunnstoffet
Artikkelside
tritium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nylatin
, av
gresk
tritos
‘tredje’ og
latin
-ium
Tyding og bruk
radioaktiv
isotop
(
1
I)
av hydrogen med tre gonger så stor atommasse som naturleg hydrogen
;
kjemisk
symbol
3
H
eller
T
Artikkelside
sporstoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grunnstoff
(1)
som finst i svært små mengder i vokstrar
eller
dyreorganismar, og som er avgjerande for livsprosessane
Døme
forskarane analyserte mjølk frå isbjørn for feittstoff, vitamin, sporstoff, protein og aminosyrer
radioaktiv
isotop
(
1
I)
som ein kan spore gjennom kjemiske, biologiske eller tekniske prosessar
Artikkelside
deuterium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
deutereos
‘som har andreplassen’
Tyding og bruk
isotop
(
1
I)
av hydrogen med dobbelt så stor atommasse som naturleg hydrogen
;
tungt hydrogen
;
kjemisk
symbol
D
Artikkelside
iso-
prefiks
Opphav
av
gresk
isos
‘lik, eins’
Tyding og bruk
same
(
3
III)
,
lik
(
3
III)
,
eins
(
1
I)
;
i ord som
isogloss
,
isomorf
og
isotop
(
1
I)
Artikkelside
isotopisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
isotop
(
2
II)
Artikkelside
ionium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nylatin
ion
Tyding og bruk
radioaktiv
isotop
(
1
I)
av grunnstoffet
thorium
;
kjemisk symbol
Io
Artikkelside