Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

irritere

verb

Opphav

av latin irritare ‘egge, pirre, framkalle’

Betydning og bruk

  1. i medisin: virke på en del av en organisme slik at den blir sår eller rød
    Eksempel
    • alt støvet irriterer slimhinnene i halsen
  2. Eksempel
    • irritere seg over noe;
    • bli irritert på noe;
    • bli irritert over noe
    • brukt som adjektiv
      • en irriterende stemme;
      • irriterende reklame
    • brukt som adverb
      • oppføre seg irriterende arrogant

prikkende

adjektiv

Betydning og bruk

som stikker eller irriterer
Eksempel
  • få en prikkende følelse i hendene

Nynorskordboka 6 oppslagsord

irritere

irritera

verb

Opphav

av latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’

Tyding og bruk

  1. i medisin: verke på organisme eller del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud og liknande
    Døme
    • tobakksrøyk irriterer halsen
  2. ergre, øse opp, harme
    Døme
    • irritere seg over noko;
    • vere irritert på noko eller nokon;
    • vere irritert over noko eller nokon
    • brukt som adjektiv
      • ei irriterande røyst;
      • irriterande reklame
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde irriterande sakte

tåregass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gass som framkallar tårer og irriterer huda, og som blir brukt i krig eller av politiet

plageånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person eller dyr som stendig plagar og irriterer

irritament

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin irritamentum ‘tilskunding, kveik’

Tyding og bruk

stoff, påverknad og liknande som irriterer, skaper irritasjon

prikkande

adjektiv

Tyding og bruk

som stikk eller irriterer
Døme
  • ei prikkande smerte

kitle

kitla

verb

Opphav

norrønt kitla

Tyding og bruk

  1. røre kjenslevar del av kroppen så det både eggjar og irriterer;
    Døme
    • kitle nokon under føtene;
    • sanden kitlar mellom tærne
  2. kalle fram ei kjensle av uro
    Døme
    • det kitlar i magen