Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

hjerneskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medfødt eller ervervet skade i hjernen
Eksempel
  • være født med en hjerneskade

encefalopati

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • myalgisk encefalopati
    sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    kronisk utmattelsessyndrom;
    forkortet ME

erverve

verb

Opphav

av tysk erwerben

Betydning og bruk

  1. skaffe, tilegne, opparbeide;
    Eksempel
    • erverve seg kunnskaper;
    • kommunen ervervet eiendommen
  2. brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
    Eksempel
    • en ervervet hjerneskade;
    • få barn har ervervede hjertesykdommer;
    • ervervede egenskaper

cerebral parese

substantiv hankjønn

Uttale

serebraˊl pareˋse

Opphav

jamfør cerebral og parese

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for forskjellige nervelidelser som ytrer seg ved muskelsvikt på grunn av hjerneskade før, under eller like etter fødselen;
forkortet CP eller cp

aleksi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av II a- og lexis ‘tale’, sammenblandet med latin legere ‘lese’; av legein

Betydning og bruk

svekkelse eller tap av leseevnen etter hjerneskade;
jamfør dysleksi

afasi

substantiv hankjønn

Uttale

afasiˊ

Opphav

fra gresk ‘målløshet’

Betydning og bruk

helt eller delvis tap av evnen til å forstå og bruke språket på grunn av hjernesykdom eller hjerneskade

Nynorskordboka 4 oppslagsord

hjerneskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medfødd eller erverva skade i hjernen
Døme
  • vere fødd med ein hjerneskade

afasi

substantiv hankjønn

Uttale

afasiˊ

Opphav

frå gresk ‘målløyse’

Tyding og bruk

heilt eller delvis tap av evna til å skjøne og bruke språket på grunn av hjernesjukdom eller hjerneskade

encefalopati

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • myalgisk encefalopati
    sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    kronisk utmattingssyndrom;
    forkorta ME

aleksi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk og gresk lexis av legein ‘tale’, samanblanding med latin legere ‘lese’; av a- (2

Tyding og bruk

veiking eller tap av leseevna etter hjerneskade;
jamfør dysleksi