Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

høvisk

adjektiv

Opphav

norrønt hǿve(r)skr, av lavtysk hövesch, hovesch; jamfør høflig

Betydning og bruk

som har en beleven framferd;
Eksempel
  • opptre høvisk

ridderskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ridderne som samfunnsgruppe;
  2. hensynsfullhet;
    høvisk framferd
  3. det å være (en dugende) ridder

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

parlamentarisk

adjektiv

Opphav

jamfør parlament

Betydning og bruk

  1. som gjelder nasjonalforsamlingen
    Eksempel
    • en parlamentarisk styreform
  2. Eksempel
    • parlamentarisk debattform

Faste uttrykk

  • parlamentarisk immunitet
    delvis beskyttelse mot straffeforfølgelse som et parlamentsmedlem har
  • parlamentarisk leder
    person som leder en partigruppe i nasjonalforsamlingen

nobel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin nobilis, opprinnelig ‘kjent, berømt’, senere ‘adelig’

Betydning og bruk

edel, storsinnet, høvisk;
fornem
Eksempel
  • hun er et nobelt menneske

galant

adjektiv

Opphav

fra fransk; beslektet med galla

Betydning og bruk

  1. høflig, høvisk, elegant, ubesværet, verdensvant
    Eksempel
    • en galant mann
    • brukt som adverb
      • han tilbyr henne galant armen før de setter seg inn i bilen;
      • dette problemet velger avisen galant å se bort fra
  2. flott (3, nett (2, 1), god, praktisk
    Eksempel
    • prisen for forsikring på de galante bilene er ganske høy;
    • galante klær;
    • galante folk

framferd, fremferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte å gå fram på;
    Eksempel
    • høvisk framferd
  2. Eksempel
    • det er ingen framferd i den gutten

chevaleresk

adjektiv

Uttale

sjevaleresˊk

Opphav

fra fransk ,av chevalier ‘ridder’

Betydning og bruk

som passer for en kavaler (1);

Nynorskordboka 16 oppslagsord

høvisk

adjektiv

Opphav

norrønt hǿve(r)skr, av lågtysk hövesch, hovesch; jamfør høfleg

Tyding og bruk

som har ei høveleg framferd;
Døme
  • høvisk framferd

riddar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; frå lågtysk, av riden ‘ri’

Tyding og bruk

  1. i antikken: krigar til hest
  2. i mellomalderen: medlem av den adelege krigarstanden i teneste hos konge eller fyrste
  3. person som går i brodden eller kjempar for noko
    Døme
    • gjere seg til riddar for ei god sak
  4. høvisk mann;
  5. person som har fått ordensteikn
    Døme
    • vere riddar av St. Olavs orden
  6. grad av ordensteikn som riddar (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til riddar
    ta opp i riddarstanden

riddarskap 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tanke for å syne omsyn for noko;
    høvisk framferd
  2. det å vere (ein dugande) riddar

riddarleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er omsynsfull og høfleg;
høvisk, hjelpsam
Døme
  • riddarleg framferd

oppmerksam

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som følgjer nøye med;
  2. som er klar for å hjelpe;
    Døme
    • han var oppmerksam mot alle han møtte

pli

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘brett, fald’

Tyding og bruk

høvisk, velseda framferd;
gode manerar
Døme
  • ha pli

parlamentarisk

adjektiv

Opphav

jamfør parlament

Tyding og bruk

  1. som gjeld nasjonalforsamlinga
    Døme
    • parlamentarisk styreform
  2. Døme
    • i parlamentariske ordelag

Faste uttrykk

  • parlamentarisk immunitet
    delvis vern mot straffeforfølging som ein parlamentsmedlem har
  • parlamentarisk leiar
    person som leier ei partigruppe i nasjonalforsamlinga

nobel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin nobilis, opphavleg ‘kjend’, seinare ‘adeleg’

Tyding og bruk

edel, storsinna, høvisk;
fornem
Døme
  • eit nobelt menneske

høfleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opphavleg ‘som sømer seg ved hoffet’

Tyding og bruk

som følgjer god skikk;
velseda, danna, høvisk
Døme
  • ein høfleg person;
  • ei høfleg oppmoding;
  • eit høfleg svar
  • brukt som adverb
    • han takka høfleg

Faste uttrykk

  • høfleg tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høglegheit;
    jamfør De

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte; kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘åtferd’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

evne til høveleg og høvisk framferd;
Døme
  • syne konduite