Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

grossist

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av fransk gros ‘stor’

Betydning og bruk

  1. person eller virksomhet som kjøper inn store partier varer fra produsent eller importør og selger videre til detaljist
  2. i overført betydning: person som har eller får store mengder av noe
    Eksempel
    • hun er en grossist i styreverv

selge

verb

Opphav

norrønt selja

Betydning og bruk

  1. overdra mot betaling, avhende
    Eksempel
    • ha noe å selge;
    • selge gården sin;
    • varen selger godt, dårligdet blir solgt mye, lite av den;
    • oppdager de meg, er jeg solgtferdig, fortapt
  2. gi avkall på sin overbevisning, sine idealer mot materielle fordeler
    Eksempel
    • selge sin politiske overbevisning
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • selge seg selv

Faste uttrykk

  • selge inn
    • selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
      lansere på et marked
      • de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
    • skape engasjement for
      • jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer
  • selge seg dyrt
    gjøre tapper motstand
    • hun ville ikke tape og solgte seg dyrt
  • selge seg til fienden
    gå over til fienden mot betaling
  • selge ut
    kvitte seg med (til nedsatt pris)

selge inn

Betydning og bruk

selge til grossist, forhandler, formidler, som produktet er nytt for;
lansere på et marked;
Sjå: selge

grosserer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk; fra eldre fransk marchand grossier ‘storkjøpmann’

Betydning og bruk

om eldre forhold: kjøpmann som handler i store partier;
jamfør grossist

messe 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig ‘om marked i forbindelse med messe’

Betydning og bruk

kjøpstevne, særlig med tanke på salg til grossist;

detaljist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjøpmann som driver detaljhandel;
til forskjell fra grossist

grossistfirma

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

grossist

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av fransk gros ‘stor’

Tyding og bruk

  1. person eller verksemd som kjøper inn store parti varer frå produsent eller importør og sel vidare til detaljist
  2. i overført tyding: person som har eller får store mengder av noko
    Døme
    • han er grossist i gode unnskyldningar

messe 2

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘marknad i samband med messe’

Tyding og bruk

handelsstemne, særleg med tanke på sal til grossist;

detaljist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv detaljhandel;
til skilnad frå grossist

grosserar

substantiv hankjønn

Opphav

frå eldre fransk (marchand) grossier ‘stor(kjøpmann)'

Tyding og bruk

om eldre forhold: kjøpmann som handlar i store parti varer;
jamfør grossist

grossistfirma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk