Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

grossist

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av fransk gros ‘stor’

Betydning og bruk

  1. person eller virksomhet som kjøper inn store partier varer fra produsent eller importør og selger videre til detaljist
  2. i overført betydning: person som har eller får store mengder av noe
    Eksempel
    • hun er en grossist i styreverv
Artikkelside

grosserer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk; fra eldre fransk marchand grossier ‘storkjøpmann’

Betydning og bruk

om eldre forhold: kjøpmann som handler i store partier;
jamfør grossist
Artikkelside

grossistfirma

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

messe 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig ‘om marked i forbindelse med messe’

Betydning og bruk

kjøpstevne, særlig med tanke på salg til grossist;
Artikkelside

selge inn

Betydning og bruk

selge til grossist, forhandler, formidler, som produktet er nytt for;
lansere på et marked;
Se: selge
Artikkelside

selge

verb

Opphav

norrønt selja

Betydning og bruk

  1. overdra mot betaling, avhende
    Eksempel
    • ha noe å selge;
    • selge gården sin;
    • varen selger godt, dårlig – det blir solgt mye, lite av den;
    • oppdager de meg, er jeg solgt – ferdig, fortapt
  2. gi avkall på sin overbevisning, sine idealer mot materielle fordeler
    Eksempel
    • selge sin politiske overbevisning
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • selge seg selv

Faste uttrykk

  • selge inn
    selge til grossist, forhandler, formidler, som produktet er nytt for;
    lansere på et marked
  • selge seg dyrt
    gjøre tapper motstand
  • selge seg til fienden
    også i overført betydning: gå i fiendens tjeneste mot betaling
  • selge ut
    kvitte seg med (til nedsatt pris)
Artikkelside

detaljist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjøpmann som driver detaljhandel;
til forskjell fra grossist
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

grossist

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av fransk gros ‘stor’

Tyding og bruk

  1. person eller verksemd som kjøper inn store parti varer frå produsent eller importør og sel vidare til detaljist
  2. i overført tyding: person som har eller får store mengder av noko
    Døme
    • han er grossist i gode unnskyldningar
Artikkelside

grosserar

substantiv hankjønn

Opphav

frå eldre fransk (marchand) grossier ‘stor(kjøpmann)'

Tyding og bruk

om eldre forhold: kjøpmann som handlar i store parti varer;
jamfør grossist
Artikkelside

grossistfirma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

messe 2

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘marknad i samband med messe’

Tyding og bruk

handelsstemne, særleg med tanke på sal til grossist;
Artikkelside

detaljist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv detaljhandel;
til skilnad frå grossist
Artikkelside