forhøyre
forhøyra
verb
Opphav
frå lågtysk eller tysk; av for- (2Tyding og bruk
ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;
spørje ut, eksaminere
Døme
- forhøyre ein mistenkt
Faste uttrykk
- forhøyre segspørje seg for;
skaffe seg greie på- forhøyre seg om kva tid toget går