Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fluks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fluere; jamfør fluid (1 og fluidum

Betydning og bruk

strøm av energi, væske, partikler eller lys gjennom en flate per tidsenhet

fluks 2

adverb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med flukt

Betydning og bruk

brått, øyeblikkelig
Eksempel
  • hun dro fluks til Danmark

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske fysikeren W.E. Weber, 1804–1891

Betydning og bruk

målenhet for magnetisk fluks (1;
symbol Wb

fluksmeter

substantiv intetkjønn

Opphav

av fluks (1 og -meter

Betydning og bruk

instrument til å måle magnetisk fluks (1 med

fluksens

adverb

Betydning og bruk

Eksempel
  • han reiste fluksens

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fluks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fluere; jamfør fluid (1 og fluidum

Tyding og bruk

straum av energi, væske, partiklar eller lys gjennom ei flate i ei viss tidseining

fluks 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha flukst med noko

fluks 3

adverb

Opphav

frå lågtysk; truleg av flog og flukt

Tyding og bruk

brått, straks
Døme
  • fluks var dei borte

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren W.E. Weber, 1804–1891

Tyding og bruk

måleining for magnetisk fluks (1;
symbol Wb

fluksmeter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fluks (1 og -meter

Tyding og bruk

apparat til å måle magnetisk fluks (1 med

fluksens

adverb

Tyding og bruk

Døme
  • ho var fluksens på pletten

flukst

adverb

Opphav

av fluks (3

Tyding og bruk

  1. fluks (3, brått
  2. Døme
    • gå flukst på sjøen