Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
- på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
- tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

lyssky

adjektiv

Opphav

jamfør sky (

Betydning og bruk

som ikke tåler eller liker (dags)lys
Eksempel
- lysskye fugler
i overført betydning: som ikke kan foregå eller vise seg åpenlyst;
som ikke tåler dagens lys;
uhederlig, uredelig;
suspekt
Eksempel
- lyssky virksomhet;
- ha kontakt med lysskye miljøer

Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

om bestemmelsessted eller mål:
Eksempel
- dra fra sted til sted;
- følge noen til døra;
- gå til tannlegen;
- sette seg til pianoet;
- sette barn til verden;
- er den virkelig til meg?
- stille til disposisjon;
- bli til noe (stort);
- skride til verket;
- være kalt til misjonær;
- gjøre seg til narr;
- lese til artium;
- sette noen til å gjøre noe;
- stå til regnskap;
- ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
- ha kjennskap til de nye planene;
- tiltykning til regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
- snu ryggen til noen;
- gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
- utsikt til sjøen;
- ansikt til ansikt;
- nikke, smile til noen;
- være villig til forlik;
- se tegn til bedring
- som adverb:
  strømme til;
  slippe til;
  friskne til
om grense for noe:
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- stå i vann til knes;
- en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
- frisk bris til liten kuling;
- til døden skiller oss at;
- drive til vanvidd;
- verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
- fra dag til dag;
- et hus til 3 millioner
om formål:
Eksempel
- utnytte situasjonen til egen fordel;
- få en bok til gjennomsyn;
- komme til hjelp;
- redskap til å grave med;
- ringe inn til skoletimen;
- ha til hensikt;
- råde en til å ta toget;
- duge til noe;
- kle seg til fest;
- blott til lyst;
- ha grunn til å gråte;
- hjelpe til;
- skitne (seg) til;
- det må til – det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
- ha mot til å si ifra;
- være i stand til å sykle;
- en dør er til å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
- høre til;
- knytte seg til, være bundet til noen;
- en dram til maten;
- det ligger til slekta;
- Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
- jeg har ikke sett noe til henne;
- et troll til kjerring;
- hunden til naboen
om tidspunkt:
Eksempel
- alt til sin tid;
- til samme tid;
- nå til dags;
- fra 1940 til 1945;
- til og med – se med (2
i faste uttrykk med styring i genitiv:
Eksempel
- til lands og til vanns;
- gå til alters;
- gjøre alle til lags;
- ha noe til låns;
- være til salgs;
- ha til gode;
- komme til rette
i uttrykk som
Eksempel
- jeg er den siste til å bebreide deg;
- du skulle holde deg for god til å lyve;
- dyret er for stort til å være en grevling
- som adverb:
  en gang til;
  hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
  være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på, oppgi (som kilde eller lignende)
være til
finnes, eksistere

Artikkelside

dags dato

Betydning og bruk

i dag;

Se: dag, dato

Eksempel

per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato

Artikkelside

à jour, a jour

adverb

Uttale

asjuˊr

Opphav

fra fransk ‘opp til dagen’

Betydning og bruk

opp til dags dato

Eksempel

føre regnskapet à jour;
boka er brakt à jour

Faste uttrykk

holde seg à jour
holde seg stadig orientert, underrettet
holde à jour
særlig om regnskap: holde oppdatert
komme à jour
bli ferdig i tide, ifølge plan, avtale eller lignende
komme à jour med arbeidet
være à jour med
være ferdig i tide (med noe som må gjøres);
ikke være på etterskudd
være à jour med å betale regningene
være à jour
være på høyden;
følge med
være faglig à jour

Artikkelside

d.d.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for dags dato

Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

(nummer for) viss dag (i måneden)
Eksempel
- på samme dato;
- en passende dato;
- datoen i dag;
- si en eksakt dato;
- finne en endelig dato til arrangementet;
- angi sted og dato
tid for opprinnelse
Eksempel
- problemet er ikke av ny dato;
- denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

dags dato
(fra, til) i dag
gå ut på dato
- gå over holdbarhetsdatoen
  maten går ut på dato;
  melka har gått ut på dato for lengst;
  spise mat som er utgått på dato
- bli foreldet, umoderne eller avleggs
  slike holdninger er gått ut på dato;
  infrastrukturen har gått ut på dato;
  dataprogrammet er utgått på dato
sette en dato
bestemme hvilken dag noe skal skje
sette en dato for bryllupet;
arrangøren har ikke satt noen dato ennå

Artikkelside

arkaisere

verb

Uttale

arka-iseˊre

Opphav

av gresk arkhaios ‘gammel(dags)'

Betydning og bruk

etterligne stil og uttrykksmåte fra en eldre tid;

jamfør arkaiserende

Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

dags dato

Tyding og bruk

i dag;

Sjå: dag, dato

Døme

per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
- på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
- tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

dagsmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ein dags gonge
strekning som ein kan tilbakeleggje på éin dag
Døme
- garden ligg fleire dagsmarsjar unna

Artikkelside

lyssky, ljossky

adjektiv

Opphav

jamfør sky (

Tyding og bruk

som ikkje liker eller toler (dags)lys
Døme
- lysskye fuglar
i overført tyding: som ikkje kan gå føre seg eller vise seg openlyst;
som ikkje toler dagens lys;
uheiderleg;
tvilsam (3)
Døme
- lyssky verksemd;
- lysskye individ

Artikkelside

à jour, a jour

adverb

Uttale

asjuˊr

Opphav

frå fransk ‘opp til dagen’

Tyding og bruk

opp til dags dato

Faste uttrykk

halde seg à jour
stadig vere kjend med, følgje med i
halde à jour
særleg om rekneskap: halde oppdatert
kome à jour
bli ferdig (med noko) ifølgje plan, avtale eller liknande
kome à jour med arbeidet
vere à jour med
vere ferdig i tide (med noko som må gjerast);
ikkje vere på etterskot
vere à jour med å betale rekningane
vere à jour
vere på høgd
vere fagleg à jour

Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
- køyre til byen;
- reise til fjells, sjøs;
- kome til gards;
- gå til altars;
- gå, setje seg til bords;
- gå, leggje seg til sengs;
- søkke til botnar el. til botns;
- dra frå stad til stad;
- følgje (nokon) til døra;
- gå til dokteren;
- spele ballen til nokon
- brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
  vike til sides;
  ta av til høgre;
  vere festa til noko;
  gå heim, be, ha, få til middag(s);
  kome til (verda) – bli fødd;
  setje barn til verda;
  vakne til ein ny dag;
  gje noko til nokon;
  stille til disposisjon;
  tale til folket;
  bli til noko (stort);
  gå til verket – gå i gang;
  gå hardt til verks – fare hardt fram;
  vere kalla til misjonær;
  gjere nokon til lygnar, narr;
  lese, stryke til eksamen;
  kome til rette(s), til sin rett;
  ha tillit til;
  setje si lit til noko(n);
  ha, få kjennskap til;
  tiltjukning til snø
- som adverb:
  strøyme til;
  kome til;
  slå til – hende; godta eit tilbod;
  friskne til;
  isen frys til;
  lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
- liggje til sengs;
- stå til rors;
- vere langt til havs;
- sitje til bords;
- vere til stades;
- reise til fots;
- stå til rådvelde;
- hus til leige;
- ha til eige
- stå lagleg til;
  det står bra til;
  vere glad til;
  halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
- utsyn til sjøen;
- snu ryggen til noko(n);
- ta til gråten, kniven;
- ta til beins;
- andlet til andlet;
- lytte, smile til noko(n);
- referere, syne til ei sak;
- vere villig til noko;
- teikn til betring;
- fryse til is;
- trollet vart til stein;
- bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
- kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
- åkeren når ned til elva;
- stå i vatn til knes el. knea;
- eit oppgåvesvar til toppkarakter;
- her er rom til tolv;
- bli ferdig til våren;
- vente til seinare;
- flytte inn til jul;
- til dauden skil oss;
- kjøpe bil til hundre tusen;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- frå 1972 til i dag;
- til same tid;
- alt til si tid;
- til alle tider;
- no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
- ta åkeren til veg;
- ordne alt til eigen fordel;
- få boka til gjennomsyn;
- kome til hjelp;
- reiskap til å grave med;
- rope inn til mat;
- rå til noko;
- duge til noko;
- kle seg til fest;
- ha graut til middag(s);
- ha pengar til bil;
- ha noko til merke;
- høve til bonde;
- vere noko, mykje til talar;
- til gagns – grundig; sjå gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
- vere dårleg til beins;
- i form til å sykle;
- vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
- ein skuff til å låse;
- grunn til å gråte;
- vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
- knyte seg til noko(n);
- drikke vatn til maten;
- høyre til;
- det ligg til slekta;
- bispen til Agder;
- bli rekna til familien;
- har du sett noko til det?
- ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
- for stor til å gråte;
- for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita;
- ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
- mor til jenta;
- bror til snikkaren – åt, av;
- ha bispen til morbror – som;
- nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
- vere snar til å gå
i samansetningar med adverb:
Døme
- inntil;
- opptil el. opp til
som konjunksjon: til dess at
Døme
- eg blir her til ho kjem;
- han sprang til han stupte

Faste uttrykk

sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast

Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

(nummer for) viss dag (i månaden)
Døme
- på same dato;
- ein passande dato;
- datoen i dag;
- seie ein eksakt dato;
- finne ein endeleg dato til arrangementet;
- oppgje stad og dato
tid for opphav (1)
Døme
- problemet er ikkje av ny dato;
- ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

dags dato
i dag
avtalen gjeld frå dags dato
gå ut på dato
- gå over haldbarheitsdatoen
  vara har gått ut på dato;
  ete mat som har gått ut på dato;
  denne mjølka er utgått på dato
- bli foraldra, gammaldags eller avleggs
  meiningar som har gått ut på dato;
  togskjenene har for lengst gått ut på dato;
  dette systemet er utgått på dato
setje ein dato
bestemme kva dag noko skal skje
setje ein dato for bryllaupet;
arrangøren har ikkje sett ein dato enno

Artikkelside

d.d.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for dags dato

Artikkelside

arkaisere

arkaisera

verb

Uttale

arka-iseˊre

Opphav

av gresk arkhaios ‘gammal(dags)'

Tyding og bruk

etterlikne stil og uttrykksmåte frå ei eldre tid;

jamfør arkaiserande

Artikkelside