Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
bytur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tur i eller til en by
Eksempel
ta seg en bytur
;
hun var med mormor på bytur
Artikkelside
tur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
gresk
tornos
‘sirkel’
Betydning og bruk
plass i rekkefølge
Eksempel
passe sin
tur
i køen
;
stå for
tur
;
gå etter
tur
kortere
eller
lengre reise, ferd, utflukt
Eksempel
ta en
tur
til byen, til fjells, utenlands
;
gå på
tur
;
tur-retur
eller
tur og retur
–
fram og tilbake
;
by
tur
, fot
tur
, ski
tur
, utenlands
tur
vane
,
gjenge
(
1
I
, 1)
Eksempel
komme i
tur
med noe
;
komme ut av
tur
med noe
anfall
,
ri
(
1
I)
Eksempel
hun fikk en
tur
med drikking igjen
avgrenset del av dans
Eksempel
lære alle
turene
i reinlender
Faste uttrykk
i sin tur
på et visst tidspunkt
i tur og orden
i rekkefølge
;
etter hverandre
problemene kom i tur og orden
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
bytur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tur i eller til ein by
Døme
ta seg ein bytur
;
dei er på bytur i helga
Artikkelside
tur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
tour
;
frå
gresk
tornos
‘sirkel’
Tyding og bruk
plass i rekkjefølgje
Døme
no er det min tur
;
turen er komen til deg
;
passe turen sin
;
alt går etter tur
;
vente på tur
;
innslaga, problema kjem i tur og orden
–
i rekkjefølgje, etter kvarandre
;
lønsauken vil i sin tur skape større prispress
reise
(
1
I)
,
ferd
,
utflukt
Døme
bytur
;
fisketur
;
påsketur
;
køyre, gå, sykle (seg) ein tur
;
ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda
;
gå turar i fjellet
;
reise ein tur
;
gå på tur
;
vere på tur
–
halde på og reise; skulle til å fare, stå på farten
;
tur og retur
el.
tur-retur
–
fram og tilbake
vending
,
gong
(
1
I)
Døme
gå fleire turar for å hente varene
;
enda ein tur
periode
,
ri
(
1
I)
Døme
ein tur med uvêr, sjukdom
vane
,
gjenge
(
1
I)
;
skikk
Døme
kome i tur, ut av tur med noko
;
få alt på (god) tur (att)
;
dette er fast tur
avgrensa del av dans
Døme
lære alle turane i reinlendar
brukt i namn på dans
fir(e)tur
;
sekstur
Faste uttrykk
i sin tur
på eit visst seinare steg
Artikkelside
madam
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
madamˊm
Opphav
same opphav som
madame
Tyding og bruk
om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden
;
jamfør
frue
og
fru
Døme
madam Larsen
brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
Døme
Nils og madammen drog på bytur
Artikkelside