Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

boikott

substantiv hankjønn

Uttale

båiˊkåt

Opphav

fra engelsk; etter navnet til godsforvalteren Charles Boycott som irene i 1880 nektet å arbeide for

Betydning og bruk

brudd på (økonomisk) forbindelse med person, foretak eller stat, særlig brukt som politisk pressmiddel
Eksempel
  • gjennomføre en økonomisk boikott mot et land

boikotte

verb

Betydning og bruk

bruke boikott;
slutte å handle med, holde seg borte fra
Eksempel
  • boikotte et land;
  • boikotte et møte

eponym

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er laget av navnet til en person
Eksempel
  • ordet ‘boikott’ er et eponym

Nynorskordboka 4 oppslagsord

boikott

substantiv hankjønn

Uttale

båiˊkåt

Opphav

frå engelsk; etter namnet til godsforvaltaren Charles Boycott som irane i 1880 nekta å arbeide for

Tyding og bruk

brot på (særleg økonomisk) hopehav med person, føretak eller stat, særleg brukt som politisk pressmiddel
Døme
  • oppfordre til boikott av eit land

boikotte

boikotta

verb

Tyding og bruk

bruke boikott;
slutte å handle eller ha samband med;
halde seg borte frå
Døme
  • boikotte eit land;
  • boikotte møtet

syndikalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av syndikat

Tyding og bruk

revolusjonær retning i arbeidarrørsla som krev at klassekampen skal førast gjennom fagforeiningane med ikkje-parlamentariske middel som boikott, streik og sabotasje, og som vil leggje produksjonsleiinga til fagforeiningane

eponym

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som er laga av namnet til ein person
Døme
  • ordet ‘boikott’ er eit eponym