Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
118 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

bod

substantiv hankjønn

bu 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dansk bod, norrønt búð; jamfør bu (1

Betydning og bruk

  1. mindre rom eller lite hus til å oppbevare mat, utstyr og lignende i
  2. lite hus der noe selges
  3. lagerhus
Artikkelside

vaktbod

substantiv hankjønn

vaktbu

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bod (1) for vaktmannskaper
Eksempel
  • vaktboden til hjelpekorpset
Artikkelside

torgbod

substantiv hankjønn

torgbu

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bod (2) på et torg der en selger varer
Artikkelside

smørebod

substantiv hankjønn

smørebu

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bod til å smøre ski i
Artikkelside

marked

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mark(n)aðr, gjennom gammelfransk; fra latin mercatus ‘handel, marked’

Betydning og bruk

  1. sted der en viss vare blir omsatt;
    (årlig) stevne for kjøp og salg;
    større butikk med mange slags varer
    Eksempel
    • vi skal ha egen bod på markedet i år
  2. samlet tilbud av og etterspørsel etter en viss vare eller tjeneste
    Eksempel
    • sende produktet ut på markedet;
    • opparbeide et marked for nye produkter;
    • forsøke å komme seg inn på det amerikanske markedet;
    • markedet er mettet
  3. gruppe som blir regnet som mulig kjøper av en vare;
    Eksempel
    • ungdommen er et viktig marked for moteindustrien
  4. basarlignende tilstelning

Faste uttrykk

  • det frie marked
    marked med fri konkurranse og fri prissetting
  • kjøpers marked
    det at tilbudet er større enn etterspørselen
  • selgers marked
    det at etterspørselen er større enn tilbudet
Artikkelside

utrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ytre rom i et hus (for eksempel bod)
Artikkelside

matvogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. liten vogn på hjul, brukt til matservering for eksempel på fly, tog eller sykehus
  2. flyttbar bod på hjul der en (lager og) selger gatemat
    Eksempel
    • selge meksikansk mat fra matvogna på festivalen
Artikkelside

gatemat

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk street food

Betydning og bruk

mat som blir laget og solgt fra en bod eller en matvogn, og som blir spist på stedet
Eksempel
  • meksikansk gatemat;
  • servere norsk gatemat fra en matvogn
Artikkelside

vedbod

substantiv hankjønn

vedbu

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

småting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten gjenstand
    Eksempel
    • selge småting fra en bod
  2. uviktig sak;
    Eksempel
    • de krangler om småting
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

bod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt boð; samanheng med by (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sende bod etter nokon;
    • få eit tungt bod
  2. Døme
    • følgje dei boda som er gjevne;
    • dei ti boda;
    • det første bodet er å få finansieringa på plass
  3. det å by (2, 4), særleg i samband med auksjon;
    tilbod om ein viss pris
    Døme
    • gje bod på noko
  4. person som bringer brev, varer eller liknande
    Døme
    • vere eit bod for ein annan

Faste uttrykk

  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute;
    • du treng eit hardare materiale
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet;
      • nordkysten er hardast ramma av stormen
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurd valuta
    2. noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

motbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilbod frå seljar til éin bodgjevar som er høgare enn bodgjevars bod, men lågare enn det opphavlege pristilbodet
Døme
  • seljar kom med eit motbod på 3 millionar kroner;
  • eit motbod er ein god sjanse til å forhandle om prisen
Artikkelside

bodrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type auksjon ved sal av eigedom der overbod (1) kan følgje eit bod (3)
Døme
  • dei nådde ikkje opp i bodrunden;
  • seks personar deltok i første bodrunde
Artikkelside

bodbringar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som bringar bod (1);
  2. talsperson for ei sak
Artikkelside

by under

Tyding og bruk

gje eit lågare bod (3);
Sjå: by
Artikkelside

by på

Tyding og bruk

Sjå: by, på
  1. tilby mat eller drikk
    Døme
    • by på kaffi
  2. føre med seg;
    ha (eit visst trekk)
    Døme
    • arbeidet baud på store utfordringar;
    • byen baud på eit pulserande liv
  3. gje bod (3) på
    Døme
    • by på ein antikk vase
Artikkelside

by over

Tyding og bruk

gje eit høgare bod (3);
Sjå: by
Artikkelside

by opp

Tyding og bruk

Sjå: by
  1. be nokon om å danse (med seg);
    engasjere
    Døme
    • han baud opp til dans
  2. drive opp prisen med høgare bod (3)
Artikkelside

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. noko ein har planar om å gjere;
    gjeremål, ombod, oppdrag
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • utføre eit ærend;
    • eg har mange ærend eg treng å få gjort
  2. tur for å utføre eit gjeremål
    Døme
    • springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen
  3. bod (1), melding
    Døme
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket

Faste uttrykk

  • eins ærend
    berre for éin ting
    • han drog til byen eins ærend for å møte henne
  • eit nødvendig ærend
    brukt om å gå på do
    • eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje
Artikkelside