Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

beryktet, berykta

adjektiv

Uttale

berykˊtet eller  berykˊta

Opphav

fra lavtysk, førsteleddet av be-; av foreldet berykte ‘spre (dårlige) rykter om’

Betydning og bruk

som har dårlig rykte, er ille omtalt
Eksempel
  • han er beryktet over hele byen;
  • et beryktet hus;
  • en beryktet kvinne;
  • en beryktet sving

Nynorskordboka 3 oppslagsord

berykta

adjektiv

Uttale

berykˊta

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; førsteleddet av be-

Tyding og bruk

med dårleg rykte
Døme
  • ein berykta brotsmann;
  • ein berykta veg

famøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin fama ‘rykte’

Tyding og bruk

som har fått mykje negativ omtale;
Døme
  • ei famøs historie;
  • det famøse skrivet

illgjeten

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt getinn, av geta ‘nemne, omtale’ og ill

Tyding og bruk

som har dårleg ord på seg;
berykta
Døme
  • den illgjetne keisaren