Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
åme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
ama
‘plage’ og
amper
Betydning og bruk
insektlarve med føtter, særlig sommerfugllarve
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
ame
2
II
ama
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ama, amast
;
samanheng
med
amper
Tyding og bruk
gni
,
gnage
;
irritere
drive, skunde (på)
;
mase
skunde, røyne seg
Faste uttrykk
ame seg til
lage seg til, terge, erte
Artikkelside
ame
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
og
mellomalderlatin
;
frå
gresk
‘vasspann’
Tyding og bruk
eldre
rommål: 4
anker
(
2
II
, 1)
stor tønne
;
fat
,
fustasje
Artikkelside