Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

orator

substantiv hankjønn

Uttale

oraˊtor, i flertall oraˊtorer eller oratoˊrer

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

veltalende person

Nynorskordboka 3 oppslagsord

orering

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i hestesele: jernring som heng i ei reim frå høvret og fører dragkraft over frå trekkreima til ora (

orator

substantiv hankjønn

Uttale

oraˊtor, i fleirtal oraˊtorar eller oratoˊrar

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

veltalande person

orepinne, orepinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne av tre eller jern til å feste ora ( til skåka med;