Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Homo sapiens
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
latin
homo
‘menneske’ og
sapiens
‘tenkende, klok’,
presens partisipp
av
sapere
‘ha forstand, være klok’
Betydning og bruk
mennesket som zoologisk art
Artikkelside
menneske
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
,
fra
gammelfrisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
mennskr
‘menneskelig’
;
beslektet
med
mann
Betydning og bruk
skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange
;
Homo sapiens
;
til forskjell fra
dyr
og
plante
Eksempel
menneskenes
liv og historie
;
mennesker
og dyr
individ, person
Eksempel
mennesket
spår, men Gud rår
;
det moderne
menneske
;
menneskets
natur
;
et godt
menneske
;
et ondt
menneske
;
det var ikke et
menneske
å se
;
ha noe godt i huset om det skulle komme et
menneske
som etterledd i ord som
friluftsmenneske
kvinnemenneske
ordensmenneske
overmenneske
stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelige egenskaper
;
til forskjell fra
maskin
(1)
Eksempel
hun er da bare et
menneske
individ med tanke på menneskets verdi
Eksempel
han er da et
menneske
, han også
i tiltale og omtale (ofte
nedsettende
):
Eksempel
kom inn da,
menneske
!
hva er det du gjør,
menneske
!
jeg kjenner ikke disse
menneskene
Faste uttrykk
aldri bli menneske igjen
etter en ulykke: være fysisk
eller
psykisk nedbrutt
nytt og bedre menneske
positivt forandret
;
uthvilt
kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
Homo sapiens
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
latin
homo
‘menneske’ og
sapiens
‘tenkjande, klok’,
presens partisipp
av
sapere
‘ha forstand, vere klok’
Tyding og bruk
mennesket som zoologisk art
Artikkelside
menneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
gammalfrisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
mennskr
‘menneskeleg’
,
samanheng med
mann
;
jamfør
menneskje
Tyding og bruk
skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale
;
Homo sapiens
;
til skilnad frå
dyr
og
plante
Døme
det moderne mennesket
;
menneske og dyr
;
Gud og menneske
individ, person
Døme
eit godt menneske
;
eit vakse menneske
;
ein by med 380 000 menneske
;
det var ikkje eit menneske å sjå
;
ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
som etterledd i ord som
bymenneske
friluftsmenneske
gjennomsnittsmenneske
ordensmenneske
overmenneske
stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelege eigenskapar
;
til skilnad frå
maskin
(1)
Døme
ho er da berre eit menneske
individ med tanke på menneskeverd
Døme
han er da eit menneske, han òg
i tiltale og omtale (ofte
nedsetjande
)
Døme
kom inn da, menneske!
kva er det du gjer, menneske!
stakkars menneske
;
eg kjenner ikkje desse menneska
Faste uttrykk
aldri bli menneske att
etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
nytt og betre menneske
positivt forandra
;
utkvilt
kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside
menneskerase
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
menneska
til forskjell frå andre pattedyr
Døme
det finst éin menneskerase, homo sapiens
uvitskapleg og støytende nemning for gruppe av menneske som skil seg frå andre grupper ved ei rekkje fysiske kjenneteikn,
til dømes
hudfarge og hårtype
;
jamfør
rase
(
1
I
, 2)
Døme
den omdiskuterte artikkelen legg til grunn at menneskerasar finst
Artikkelside