Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

åverk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt áverk ‘(ulovlig) arbeid, voldsverk’; av verk (2

Betydning og bruk

foreldet, i jus: skade på fremmed eiendom
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

åverke 2, åvirke

åverka, åvirka

verb

Opphav

av åverke (1

Tyding og bruk

særleg: hogge og stelle til tømmer i skogen;
Døme
  • dei med bruksrett i allmenningen fekk åverke til eige bruk
Artikkelside

åverk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg eigenleg ov-

Tyding og bruk

Artikkelside

åverk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt áverk ‘(ulovleg) arbeid, valdsverk’

Tyding og bruk

særleg i jus, i eldre rettsmål: skade på framand fast eigedom
Artikkelside

åverke 1, åvirke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt áverki m ‘gardsarbeid, ulovleg utvinning på annans grunn, valdsverk’

Tyding og bruk

arbeid med å hogge og køyre tømmer;
tømmerhogst;
òg: tømmer som er (ned)hogge og framført
Artikkelside